§ 338. Bevisopptak i Høyesterett
- En part i en sak for Høyesterett kan begjære bevisopptak.
- Begjæringen går til Høyesteretts ankeutvalg, som avgjør om den tas til følge.
- Motparten og bistandsadvokaten skal underrettes, og bistandsadvokaten kan stille spørsmål.
- Vanligvis føres bevis i Høyesterett ved opplesing fra saksdokumentene.
§ 338
Paragrafen gir partene i en sak for Høyesterett adgang til å be om bevisopptak. Det betyr at en forklaring tas opp i retten, eller at retten foretar gransking (en undersøkelse av et forhold). Det er et unntak fra hovedbildet i Høyesterett, der bevisene normalt leses opp fra saksdokumentene, jf. § 340.
En part som mener det er nødvendig, må sende begjæringen til Høyesteretts ankeutvalg. Ankeutvalget avgjør om begjæringen skal tas til følge.
Når bevisopptak begjæres, skal motparten, bistandsadvokaten og den som har fremmet sivilt krav i saken underrettes samtidig. Bistandsadvokaten kan stille spørsmål til vitner, sakkyndige og tiltalte, og utskrift sendes så snart som mulig til partene. Enkelte andre regler om bevisopptak gjelder også ved slikt opptak.
Nabobestemmelsene viser rammen. Etter § 340 skjer bevisføring i Høyesterett ved opplesing fra saksdokumentene, sakkyndige kan avhøres direkte, og gransking kan gjøres når den ikke krever åstedsbefaring. § 342 sier at en ankedomstol som ikke skal prøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, er bundet av ankegrunnene. § 341 lar den ankende part ta anken tilbake inntil ankeforhandlingen begynner, og § 339 sier hvem som har ordet først i ankeforhandlingen. For lagmannsrettens ankeforhandling gjelder §§ 334 til 337 om innkalling av siktede og avvisning ved fravær.
Eksempel: En part i en sak for Høyesterett mener at en forklaring må tas opp direkte for retten, og ikke bare leses opp fra dokumentene. Parten sender begjæring til ankeutvalget. Bevisopptaket kan gjennomføres hvis utvalget tar begjæringen til følge.