§ 95. Hvem kan være forsvarer

Paragrafen sier hvem som kan opptre som forsvarer for en siktet. Ved Høyesterett kreves en advokat som har rett til å føre saker der. Ved de andre domstolene kan enhver advokat forsvare. Retten kan dessuten gi særskilt tillatelse til at en annen skikket person gjør jobben, altså en som ikke er advokat.

Utenlandske advokater kan være forsvarer ved alle domstoler hvis retten mener det er uproblematisk ut fra sakens art og forholdene ellers. Myndighetene kan gi nærmere forskrift om når utenlandske advokater slipper til. Retten gjør altså en konkret vurdering i hver sak.

Den siste regelen verner mot interessekonflikt. Har flere siktede motstridende interesser, kan ikke én og samme person forsvare dem. Eksempel: to siktede i samme sak skylder på hverandre. Da må de ha hver sin forsvarer, fordi en felles forsvarer ikke kan ivareta begge samtidig.

Paragrafen svarer på hvem som kan være forsvarer. Nabobestemmelsene svarer på når det er krav om forsvarer og hvem som velger. Siktede har rett til å bruke en forsvarer etter eget valg på alle trinn i saken (§ 94). Under hovedforhandling skal siktede ha forsvarer (§ 96), og kravet følger med til bevisopptak som skjer på forhånd (§ 97). Etter en pågripelse skal siktede så vidt mulig ha forsvarer når det er klart at han ikke løslates i løpet av det første døgnet (§ 98). Ved risiko for ubetinget fengsel i mer enn seks måneder er det også krav om forsvarer (§ 99).