§ 88. Uteblivelse: pågripelse og avhenting av siktet

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 88

Dersom en siktet som er stevnet i samsvar med § 42 annet ledd eller domstolloven § 159 b, jf. domstolloven § 159 a annet eller tredje ledd, eller § 86 og § 87 første eller tredje ledd, uteblir fra rettsmøtet eller fra fremmøteforkynnelsen uten at det er opplyst at han har gyldig fravær, kan retten beslutte at han skal pågripes for straks å fremstilles eller for å holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt. Like med uteblivelse anses det at siktede møter beruset. Fengsling kan bare brukes når hans fremmøte er nødvendig etter loven eller antas nødvendig etter sakens stilling. Ved uteblivelse fra fremmøteforkynnelse kan beslutning etter leddet her også treffes av påtalemyndigheten.
Gir siktedes forhold grunn til å frykte for at han vil utebli fra en berammet hovedforhandling, kan retten straks treffe beslutning etter reglene i første ledd. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Spørsmålet skal i så fall snarest mulig forelegges for den rett som behandler saken. Stiller siktede sikkerhet for sitt fremmøte etter reglene i § 188, kan avhenting unnlates.
Skal en dom i straffesak forkynnes for siktede, kan påtalemyndigheten beslutte at han kan pågripes for å få gjennomført forkynnelsen dersom det har gått mer enn én måned siden dommen ble avsagt og forsøk på å forkynne dommen ikke har lykkes.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 88
Hva betyr dette?

Paragrafen gir tre måter å få en siktet til rettsmøte eller domsforkynnelse på med tvang. Første ledd gjelder den som er stevnet, men ikke møter og ikke har opplyst gyldig fravær. Retten kan da beslutte at han hentes og fremstilles med en gang, eller holdes i fengsel til han kan fremstilles. Å møte beruset behandles som om man ikke møtte.

Fengsling er kun aktuelt når det er nødvendig at siktede møter, enten fordi loven krever det eller fordi saken tilsier det. Ved uteblivelse fra fremmøteforkynnelse (der siktede kalles til rettens kontor for å få dommen forkynt) kan også påtalemyndigheten beslutte pågripelse.

Andre ledd gjelder før uteblivelsen har skjedd. Gir siktedes oppførsel grunn til å frykte at han ikke vil møte til en berammet hovedforhandling (rettssaken), kan retten straks bruke samme virkemiddel. Er det fare ved opphold, kan påtalemyndigheten treffe beslutningen selv, men spørsmålet skal snarest mulig legges fram for retten som har saken. Stiller siktede sikkerhet for at han møter etter § 188, kan avhenting unnlates. Den paragrafen lar retten velge forføyning eller sikkerhetsstillelse (som kausjon, deponering eller pantsettelse) i stedet for fengsling.

Tredje ledd gjelder domsforkynnelse. Dommen kan forkynnes for siktede med hjelp av pågripelse, men først når over én måned er gått etter at dommen falt og forsøkene på forkynnelse har slått feil. Da er det påtalemyndigheten som kan beslutte det.

Domstolloven § 159a viser to former for domsforkynnelse: forkynnelse samtidig med at dommen leses opp i retten, og fremmøteforkynnelse på rettens kontor når dommen avsies skriftlig. Domstolloven § 159b lar påtalemyndigheten fastsette tid og sted for forkynnelsen på forhånd, og siktede skal da opplyses om at han kan pågripes hvis han ikke møter. Etter § 42 skal retten også opplyse siktede om dette når han er til stede da saken tas opp til doms.

Paragrafen bygger på innkallingsreglene. § 86 sier at siktede kalles inn ved stevning, og § 87 at stevningen skal opplyse om avhenting eller behandling i fravær. § 85 er selve møteplikten, og § 89 dekker utgifter for den som ikke har råd til å reise.

Eksempel: En siktet er stevnet til hovedforhandling, men det er grunn til å tro at han ikke vil komme. Retten kan da på forhånd beslutte at han skal hentes. Stiller han i stedet sikkerhet for at han møter, kan avhentingen unnlates.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak