Straffeprosessloven § 88. Uteblivelse: pågripelse og avhenting av siktet
Lovteksten ordrett
LOV-1981-05-22-25§ 88
Hva betyr dette?
Paragrafen gir tre måter å få en siktet til rettsmøte eller domsforkynnelse på med tvang. Første ledd gjelder den som er stevnet, men ikke møter og ikke har opplyst gyldig fravær. Retten kan da beslutte at han hentes og fremstilles med en gang, eller holdes i fengsel til han kan fremstilles. Å møte beruset behandles som om man ikke møtte.
Fengsling er kun aktuelt når det er nødvendig at siktede møter, enten fordi loven krever det eller fordi saken tilsier det. Ved uteblivelse fra fremmøteforkynnelse (der siktede kalles til rettens kontor for å få dommen forkynt) kan også påtalemyndigheten beslutte pågripelse.
Andre ledd gjelder før uteblivelsen har skjedd. Gir siktedes oppførsel grunn til å frykte at han ikke vil møte til en berammet hovedforhandling (rettssaken), kan retten straks bruke samme virkemiddel. Er det fare ved opphold, kan påtalemyndigheten treffe beslutningen selv, men spørsmålet skal snarest mulig legges fram for retten som har saken. Stiller siktede sikkerhet for at han møter etter § 188, kan avhenting unnlates. Den paragrafen lar retten velge forføyning eller sikkerhetsstillelse (som kausjon, deponering eller pantsettelse) i stedet for fengsling.
Tredje ledd gjelder domsforkynnelse. Dommen kan forkynnes for siktede med hjelp av pågripelse, men først når over én måned er gått etter at dommen falt og forsøkene på forkynnelse har slått feil. Da er det påtalemyndigheten som kan beslutte det.
Domstolloven § 159a viser to former for domsforkynnelse: forkynnelse samtidig med at dommen leses opp i retten, og fremmøteforkynnelse på rettens kontor når dommen avsies skriftlig. Domstolloven § 159b lar påtalemyndigheten fastsette tid og sted for forkynnelsen på forhånd, og siktede skal da opplyses om at han kan pågripes hvis han ikke møter. Etter § 42 skal retten også opplyse siktede om dette når han er til stede da saken tas opp til doms.
Paragrafen bygger på innkallingsreglene. § 86 sier at siktede kalles inn ved stevning, og § 87 at stevningen skal opplyse om avhenting eller behandling i fravær. § 85 er selve møteplikten, og § 89 dekker utgifter for den som ikke har råd til å reise.
Eksempel: En siktet er stevnet til hovedforhandling, men det er grunn til å tro at han ikke vil komme. Retten kan da på forhånd beslutte at han skal hentes. Stiller han i stedet sikkerhet for at han møter, kan avhentingen unnlates.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.