§ 391. Gjenåpning til gunst for siktede: grunnene
- Paragrafen lister grunnene til gjenåpning til gunst for siktede.
- Straffbare handlinger, uriktig forklaring og falske dokumenter kan gi grunnlag.
- Brudd på folkeretten kan gi grunnlag, og det samme kan nye bevis.
- I saker uten fengsel og enkelte særreaksjoner kan ikke siktede bruke bevis han burde lagt frem tidligere.
§ 391
- når dommer, lagrettemedlem, protokollfører, tjenestemann i politi eller påtalemyndighet, aktor, forsvarer, sakkyndig eller rettstolk har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, eller et vitne har gitt uriktig forklaring i saken, eller et dokument som er brukt under saken er falsk eller forfalsket, og det ikke kan utelukkes at dette har innvirket på dommen til skade for siktede,
- når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i sak mot Norge har funnet at
- avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse, eller
- saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er nødvendig for å bøte på den skade som feilen har medført.
- når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62, tvungen omsorg etter straffeloven § 63 eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.
Paragrafen sier når siktede kan få saken sin gjenåpnet fordi dommen kan være gal til hans skade. Den fungerer som en katalog over grunner, og den gjelder bare gjenåpning til gunst for siktede. Grunnene faller i tre grupper.
Den første gruppen gjelder straffbare handlinger og uriktige opplysninger rundt saken. Det kan være at en person i rettsapparatet, for eksempel en dommer eller en sakkyndig, har begått en straffbar handling i forbindelse med saken. Det kan også være at et vitne har forklart seg uriktig, eller at et dokument som ble brukt, er falskt. Da holder det at det ikke kan utelukkes at forholdet har slått ut til skade for siktede.
Den andre gruppen gjelder brudd på folkeretten (regler mellom stater som Norge er bundet av). Enten har en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité, i en sak mot Norge, kommet til at avgjørelsen strider mot en slik regel, og en ny behandling må antas å burde gi et annet resultat. Eller så er selve saksbehandlingen i strid med en slik regel. Da må det være grunn til å tro at feilen kan ha påvirket innholdet i avgjørelsen, og gjenåpning må være nødvendig for å rette opp skaden.
Den tredje gruppen er nye bevis eller nye omstendigheter. De må se ut til å kunne føre til frifinnelse, avvisning av saken eller en mildere regel eller reaksjon. Det er en begrensning. Er det ikke gitt fengselsstraff, og heller ikke overføring til tvungent psykisk helsevern, tvungen omsorg eller rettighetstap, kan siktede ikke bygge på opplysninger han burde ha lagt frem tidligere. Straffeloven har egne regler om de to første reaksjonene. De rammer lovbrytere som ikke er tilregnelige.
§ 389 er hovedregelen: gjenåpning krever begjæring fra en part og at vilkårene i §§ 390 til 393 er oppfylt. § 390 gjelder dommere og lagrettemedlemmer som var utelukket eller ugilde. § 392 gjelder når Høyesterett har gått bort fra en lovtolking som dommen bygger på. § 393 gir påtalemyndigheten en tilsvarende mulighet, men til skade for siktede, og bygger delvis på den første gruppen fra denne paragrafen. Begjæringen om gjenåpning settes frem for gjenopptakelseskommisjonen (§ 394), som har fem faste medlemmer (§ 395).
Eksempel: En siktet er dømt. Senere kommer det frem et nytt bevis som ser ut til å kunne gi frifinnelse. Da kan han be om gjenåpning. Ble han ikke idømt fengsel eller noen av de andre nevnte reaksjonene, kan han derimot ikke bruke et bevis som han selv burde ha lagt frem under den første saken.
- § 62Tvungent psykisk helsevern for utilregnelige lovbrytere
- § 63Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
- § 389Gjenåpning av straffesak: hovedregelen
- § 390Gjenåpning på grunn av inhabil dommer
- § 392Gjenåpning ved endret lovtolking eller alvorlig tvil om skyld