§ 98. Rett til forsvarer ved pågripelse og varetektsfengsling

Paragrafen gir den som er pågrepet, rett til forsvarer tidlig i saken. Blir det klart at siktede ikke slipper ut i løpet av et døgn, skal han så vidt mulig få forsvarer med en gang. For siktede som var under 18 år da handlingen skjedde, er fristen kortere, det halve av et døgn. Siktede skal så vidt mulig ha forsvarer i rettsmøtet der fengsling avgjøres, og han skal ha forsvarer så lenge han sitter fengslet.

Retten kan la være å oppnevne forsvarer hvis den finner det uproblematisk og siktede uttrykkelig gir avkall. Siktede skal få rådføre seg med forsvareren før fengslingsspørsmålet behandles. Forsvareren skal få kopi av de sakspapirene han har krav på å se, senest før rettsmøtet. Retten til innsyn følger av § 242, som også nevner at forsvareren i noen tilfeller kan få innsyn selv om mistenkte selv nektes det, mot å bevare taushet.

Oppnevningen faller bort når pågripelsen eller fengslingen opphører, med mindre retten bestemmer noe annet etter § 100. Reglene gjelder også i saker om pågripelse og fengsling ved brudd på vilkår. Det gjelder blant annet prøveløslatelse og samfunnsstraff, jf. § 173 a. Paragraf 184 sier at tingretten avgjør fengsling ved kjennelse, at personer under 18 år ikke skal fengsles hvis det ikke er tvingende nødvendig, og at kjennelsen når som helst kan omgjøres.

Eksempel: En siktet blir pågrepet, og politiet ser at han ikke vil bli løslatt innen fristen. Da skal han så vidt mulig få forsvarer, og forsvareren skal ha vært i kontakt med siktede og fått sakspapirene før retten tar stilling til fengsling.

Paragrafen er et tillegg til de andre reglene om forsvarer. Siktedes rett til å velge forsvarer står i § 94, kravet under hovedforhandling i § 96 og reglene om bevisopptak i § 97. Saker med risiko for lang ubetinget fengselsstraff dekkes av § 99, og § 100 regulerer oppnevning av offentlig forsvarer.