§ 243. Varsel til rettsmøter under etterforskingen

Paragrafen bestemmer hvordan den mistenkte skal få beskjed om rettsmøter som holdes mens politiet fortsatt etterforsker. Utgangspunktet er at siktede kalles inn med lovlig varsel (en formell innkalling med tilstrekkelig frist). Det kan gjøres unntak i to situasjoner: hvis ventetiden ville skape betenkelig opphold i saken, eller hvis innkallingen ikke lar seg forkynne (formelt overlevere).

Er siktede pågrepet eller sitter fengslet og blir kjørt til retten, trengs ikke forhåndsvarsel. Det samme gjelder når siktede møter opp av seg selv. Et konstruert eksempel: en siktet blir pågrepet og fremstilt for retten. Retten kan da holde møte med en gang, uten at det først sendes en innkalling.

Andre enn siktede skal også varsles. Påtalemyndigheten, forsvareren og bistandsadvokaten bør få beskjed i god tid, så langt det lar seg gjøre. Dette er en oppfordring, ikke et absolutt krav. Manglende oppmøte stopper heller ikke saken: retten trenger ikke utsette møtet fordi en varslet person ikke kunne komme.

Regelen må ses sammen med bestemmelsene som følger etter den. § 244 sier at påtalemyndigheten, siktede og forsvareren har rett til å være i rettsmøtet og fremme opplysninger og begjæringer. Bistandsadvokaten kan være til stede så langt retten finner det nødvendig. § 245 lar retten sende siktede ut av rettssalen mens et vitne forklarer, når det er særlig grunn til å frykte at forklaringen ellers ikke blir uforbeholden. Varselet i § 243 er dermed første trinn. Deretter avgjør § 244 hvem som får delta, og § 245 når noen kan utelukkes.

Paragrafen har også sammenheng med § 247, der retten kan overta ledelsen av etterforskingen når særlige grunner tilsier det og påtalemyndigheten ber om det. Retten kan da gi politiet pålegg. § 242 regulerer dessuten hvem som kan få innsyn i sakens dokumenter mens etterforskingen pågår.