§ 224. Når politiet skal etterforske

Paragrafen sier når politiet og påtalemyndigheten må undersøke en sak. Utgangspunktet er at etterforsking settes i gang når en anmeldelse eller andre forhold gir rimelig grunn til å undersøke om det har skjedd noe straffbart. Saken må gjelde et forhold som det offentlige forfølger. Terskelen er altså ikke at skyld er sannsynliggjort, men at det er rimelig å undersøke.

Paragrafen har egne regler for barn. Plikten til å etterforske gjelder også når den mulige gjerningspersonen var mellom 12 og 15 år, selv om barnet ikke kan straffes. Riksadvokaten kan gi retningslinjer for hvordan det skal gjøres og hvilke begrensninger som gjelder. Er barnet under 12 år, kan handlingen også etterforskes, både rettslig og utenrettslig.

Etterforsking kan også settes i gang uten mistanke om straffbart forhold. Det gjelder årsaken til branner og andre ulykker, og når et barn under 18 år dør plutselig og uventet. I slike saker undersøkes årsaken, selv om ingen er mistenkt.

Eksempel: En bygning brenner ned, og ingen er mistenkt. Etter fjerde ledd kan politiet likevel undersøke brannårsaken.

Anmeldelse er regulert i § 223: den skal skje til politiet. § 225 sier at påtalemyndigheten leder etterforskingen og politiet gjennomfører den. § 226 beskriver formålet med etterforskingen. Dødsfall har egne regler: den som skal melde et dødsfall, må underrette politiet ved mistanke om straffbar årsak (§ 227), og sakkyndig likundersøkelse kan da bli aktuelt (§ 228). § 229 gjelder saker der både straff og administrative sanksjoner kan komme på tale. § 230 og § 231 handler om forklaringer til politiet og forklaringer tatt opp i utlandet.