§ 292. Avskjæring av bevis og anonym vitneførsel
- Retten kan nekte bevis uten beviskraft eller uten betydning for dommen.
- Bevis kan også avskjæres når nytten er liten mot hensynet til en effektiv rettssak.
- Ved full tilståelse bestemmer retten hvor mye mer bevisføring om skyld som trengs.
- Ved begjæring om anonymt vitne kan bevis som avslører identiteten ikke føres.
§ 292
Paragrafen setter grenser for hva slags bevis retten må ta imot i hovedforhandlingen. Første regel: retten kan nekte bevis som mangler beviskraft (som ikke kan overbevise om noe av betydning) eller som gjelder forhold uten betydning for hva dommen skal inneholde. Poenget er å hindre at tid går til bevis som ikke bringer saken videre.
Andre ledd utvider adgangen. Retten kan også avskjære et bevis som ikke trengs for at den skal ha et forsvarlig grunnlag å dømme på, når det bevisene kan bidra med, veier for lite mot ønsket om en effektiv rettssak. Målestokken for et forsvarlig grunnlag er § 294, som pålegger retten å sørge for at saken blir fullstendig opplyst. Der kan retten skaffe nye bevis og utsette forhandlingen. Tilstår tiltalte fullt ut, avgjør retten selv hvor mye mer bevisføring om skyld som trengs.
Tredje ledd gjelder anonym vitneførsel, altså at vitnets eller en informants identitet holdes skjult. Er det bedt om slik anonymitet etter § 130 a eller § 234 a, må retten holde utenfor bevis som kan avsløre identiteten til vitnet eller informanten. Nekter retten anonymitet, kan slikt bevis bare føres hvis påtalemyndigheten likevel lar vitnet møte med full identitet, jf. § 130. Da spør rettens leder vitnet om blant annet navn, fødselsdato og forhold til partene.
De to henvisningene har egne vilkår. Etter § 130 a kan retten, på begjæring fra statsadvokaten, bestemme anonym vitneførsel i saker om bestemte alvorlige lovbrudd, når vitnets identitet kan medføre fare for alvorlig lovbrudd mot liv, helse eller frihet. Det krever at tiltaket er strengt nødvendig og ikke skaper vesentlige betenkeligheter for forsvaret. Etter § 234 a kan retten på begjæring fra politimesteren gi tilsvarende vern for politiets kilder og informanter, og for personer som har forklart seg for politiet.
Paragrafen må ses sammen med naboreglene. § 291 ordner rekkefølgen for bevisførselen, og § 293 gir motparten krav på utsettelse hvis et bevis føres uten godt nok varsel. § 292 a er en nær slektning: der kan en særskilt dommer, etter begjæring fra aktor, bestemme at et vitne ikke skal forklare seg om forhold påtalemyndigheten ikke vil bruke som bevis. Begge reglene innskrenker hva partene kan legge frem.