§ 62a. Plikt til å forfølge straffbare handlinger og adgang til å henlegge

Paragrafen slår fast at påtalemyndigheten som utgangspunkt må forfølge straffbare handlinger. Unntak kan følge av lov. Deretter skiller den mellom to typer henleggelse: at saken skal legges bort, og at den kan legges bort.

Saken skal henlegges når straffansvar eller andre strafferettslige reaksjoner ikke kan gjøres gjeldende, enten fordi loven ikke rekker så langt eller fordi bevisene ikke holder. Her har påtalemyndigheten ikke noe valg.

Saken kan henlegges når forfølgning ikke er i offentlighetens interesse. Tre situasjoner er nevnt. Den første er et bagatellmessig forhold der berørte interesser ikke i avgjørende grad taler for forfølgning. Den andre er saker der bruken av tid, penger og andre ressurser ville bli uforholdsmessig stor sammenliknet med hva saken betyr. Den tredje er at det finnes en endelig avgjørelse om ikke å ta til følge en begjæring om å nekte innsyn etter § 242 a.

Eksempel: Påtalemyndigheten vurderer en sak der bevisene ikke rekker til å felle noen. Saken skal da henlegges. Er saken derimot rent bagatellmessig, og ingen sterke interesser taler for forfølgning, kan den henlegges, men den må ikke det.

Den siste situasjonen henger sammen med § 242 a. Statsadvokaten kan be om at en særskilt dommer avgjør at mistenkte og forsvareren nektes innsyn i opplysninger påtalemyndigheten ikke vil bruke som bevis, blant annet når innsyn kan skape fare for et alvorlig lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet. Det kan bare skje når det er strengt nødvendig og ikke gir vesentlige betenkeligheter for forsvaret. Er det kommet en endelig kjennelse om at innsyn må gis, kan påtalemyndigheten likevel nekte det ved å stanse forfølgningen. Paragraf 272 a sier at den særskilte dommeren avgjør slike begjæringer.

Paragrafen må ses sammen med nabobestemmelsene. Paragraf 62 sier at Kongen i statsråd gir nærmere regler om ordningen av påtalemyndigheten. Paragraf 63 sier at domstolene bare trer i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget. Paragraf 65 gir riksadvokaten avgjørelsen om tiltale i de mest alvorlige sakene, for eksempel lovbrudd som kan gi fengsel inntil 30 år. Paragraf 66 gir statsadvokaten avgjørelsen når saken ikke hører under riksadvokaten eller politiet.