§ 288. Særskilt forhandling om skyldspørsmålet
- Retten kan holde egen forhandling om skyldspørsmålet, særlig ved tvil om sinnstilstand.
- Resultatet er dom ved frifinnelse eller kjennelse om skyld, og kjennelsen kan ikke ankes.
- Saken kan utsettes for undersøkelse av sinnstilstanden eller opplysninger om straff.
- Ved den endelige dommen kan kjennelsen bare fravikes til fordel for tiltalte.
§ 288
- avslutte saken med dom såfremt den går ut på frifinnelse, eller
- avsi kjennelse om at tiltalte er skyldig eller at han har foretatt den rettsstridige handling tiltalen gjelder. Omfatter tiltalen også forhold som retten finner at tiltalte må frifinnes for, kan den i kjennelsen ta avgjørelse om det. Kjennelsen trenger ikke grunner og kan ikke ankes.
Paragrafen lar retten dele en sak i to trinn. Først avgjøres skyldspørsmålet, altså om tiltalte har gjort det tiltalen gjelder. Deretter kommer spørsmål om straff og andre følger. Retten kan bruke ordningen når tiltaltes sinnstilstand er usikker, eller når det av andre årsaker er nyttig. Den kan begrense den særskilte forhandlingen til enkelte deler av skyldspørsmålet.
Når retten har holdt slik særskilt forhandling, har den flere veier videre. Ender den med frifinnelse, kan retten avslutte saken med dom. Ellers kan den avsi kjennelse (en avgjørelse som ikke har form av dom) som fastslår enten skyld eller at tiltalte har begått den ulovlige handlingen. Er noen av forholdene i tiltalen slik at tiltalte må frifinnes, kan retten ta stilling til det i samme kjennelse. Kjennelsen trenger ingen begrunnelse og kan ikke ankes.
Ordningen henger også sammen med rettspsykiatriske undersøkelser (undersøkelse av tiltaltes psykiske tilstand ved sakkyndige). Etter § 165 tredje ledd kan retten vente med å ta stilling til en begjæring om slik undersøkelse når siktede nekter for å ha gjort handlingen. Dette gjelder ikke i saker som behandles i lagmannsretten. Har avgjørelsen om undersøkelse blitt stående åpen på den måten, må retten alltid avsi kjennelsen når vilkårene ellers er oppfylt og saken må utsettes for at tiltalte kan observeres. Etter en kjennelse kan retten utsette forhandlingen for å undersøke sinnstilstanden eller skaffe andre opplysninger om straff og andre følger. Utsettelsen skjer alltid til et nytt rettsmøte som settes opp straks.
Kjennelsen binder ikke retten på tiltaltes bekostning. Når dommen senere avsies, kan retten fravike kjennelsen til fordel for tiltalte, men aldri til hans skade. Har dommerne stemt særskilt om tiltalte har begått handlingen, og det siden stemmes om straffeskyld, sitter de som stemte for frifinnelse over. De regnes da som at de har stemt til gunst for tiltalte. Kommer det ingen avgjørelse etter annet ledd, går forhandlingen videre, og saken avgjøres samlet.
Paragrafen står blant flere regler om å dele opp eller begrense forhandlingen. § 285 lar retten ta avvisning først, og § 286 lar den ta spørsmål om frifinnelse først fordi forholdet ikke er straffbart eller straffansvaret er bortfalt. § 287 gjelder egen forhandling for hver handling eller tiltalt. § 289 beskriver deretter hvordan forhandlingen om selve forholdet begynner. Eksempel: Retten er i tvil om tiltaltes sinnstilstand og beslutter egen forhandling om skyldspørsmålet. Kommer retten til at tiltalte har begått handlingen, avsier den kjennelse om det og kan så utsette saken for å innhente opplysninger om straff.
- § 165Rettspsykiatrisk undersøkelse av siktede
- § 285Avvisning, retting av feil og innsigelser under hovedforhandlingen
- § 286Frifinnelse fordi forholdet ikke er straffbart
- § 287Oppdeling av saken ved flere handlinger eller tiltalte
- § 289Slik åpnes hovedforhandlingen: tiltalebeslutning og innledningsforedrag