§ 114. Kopi av vitnestevning til militære, innsatte og foresatte
- Kopi av vitnestevningen skal sendes til overordnet for militære, til myndigheten for innsatte og som regel til foresatte for vitner under 18 år.
- Den som får kopien, må legge til rette for at vitnet kan møte.
- Kan ikke vitnet møte, må vedkommende melde fra straks.
- Regelen utfyller § 110 om innkalling og § 112 om fravær.
§ 114
Et vitne innkalles ved stevning, men noen ganger er ikke vitnet selv nok til å sikre oppmøte. Denne paragrafen krever derfor at en kopi (gjenpart) av stevningen sendes til andre som kan påvirke om vitnet kan møte. Det gjelder tre grupper. Den første er vitner som gjør tjeneste i en oppsatt militær avdeling; da skal den nærmeste overordnede få kopi. Den andre er vitner som er fratatt friheten; kopien går til myndigheten som avgjør om vitnet kan hentes fram til retten. Den tredje er vitner under 18 år; foresatte skal som regel få kopi.
Den som får kopien, har en egen plikt. Vedkommende skal så langt det går legge til rette for at vitnet kan møte, og straks melde fra hvis det ikke lar seg gjøre. Eksempel: En overordnet som får kopi av stevningen til et mannskap under seg, må ordne tjenesten slik at vitnet kan møte, eller melde fra straks om at det ikke går.
Paragrafen bygger på § 110, der stevningen er hovedmåten å innkalle vitner på. Kopiplikten ligger ved siden av vitnets egen plikt etter § 112 til å melde fra om gyldig fraværsgrunn. Hvis vitnet uteblir uten gyldig fravær, kan retten etter § 115 bestemme at vitnet skal hentes. Kopiplikten kan også ses i lys av § 113, som vil skåne vitner for bortkastet tid og ulempe. Samlet gir bestemmelsene en kjede: innkalling, varsling av dem rundt vitnet, melding om fravær og til slutt tvangsmidler mot dem som uteblir.