§ 221. Virkningen av at formuen settes under forvaltning

Denne paragrafen beskriver virkningene av en kjennelse om at siktedes formue settes under forvaltning. Slik kjennelse kan retten gi når noen er dømt til mer enn seks måneders fengsel, eller mistenkes for en handling med strafferamme over to år, og har rømt eller oppholder seg i utlandet uten å møte. Fra kjennelsen mister siktede rådigheten over formuen. Han kan ikke lenger disponere over eiendelene sine som før, og betalinger og andre overføringer til ham kan heller ikke skje fritt. Eneste unntak er at han kan opprette et testament som kan trekkes tilbake.

Kjennelsen skal gjøres kjent. Påtalemyndigheten sørger for at den tinglyses (føres inn i det offentlige registeret for rettigheter) og kunngjøres etter reglene i domstolloven. Eier siktede et registrert skip eller luftfartøy, skal kjennelsen også anmerkes i det registeret. Påtalemyndigheten skal dessuten informere offentlig myndighet eller andre tredjepersoner når det anses nødvendig.

Overfor en tredjemann som handler i god tro, virker kjennelsen først fra tinglysingen eller, for skip og luftfartøy, fra registreringen. En tredjemann som ikke visste om kjennelsen, er altså beskyttet inntil den er registrert. Tinglysingen stopper likevel ikke at noen kan få rett til en gjenstand etter loven om godtroerverv av løsøre.

Paragrafen hører til reglene om sikring av økonomiske krav. § 217 gjelder heftelse for et bestemt beløp, og § 218 og § 219 sier hvordan den settes i verk. Formue under forvaltning kommer etter § 220, og § 222 sier at retten oppnevner en tilsynsmann som forvalter formuen og passer på at siktede ikke får inntekt av den. Det er forskjellen fra heftelsen: siktede mister her rådigheten, mens heftelsen gjelder et bestemt beløp.

Eksempel: Retten har besluttet at siktedes formue skal forvaltes. Påtalemyndigheten får kjennelsen tinglyst og kunngjort. En tredjemann som i god tro har kommet til enighet med siktede før tinglysingen, kan holde seg til at kjennelsen ikke virker overfor ham ennå.