§ 216l. Avlytting og opptak av samtaler med samtykke

Paragrafen gjelder en annen type avlytting enn den i § 216a. Politiet kan bruke teknisk utstyr til å lytte til eller ta opp en samtale med den mistenkte. Forskjellen fra § 216a er at en av samtalepartene er med på det, enten fordi politiet selv er part i samtalen eller fordi en av partene har samtykket.

Terskelen er lav. Mistanken må gjelde en handling som kan gi frihetsstraff, og det er nok med rimelig grunn til mistanke. Ved avlytting etter § 216a kreves derimot skjellig grunn og en strafferamme på ti år eller mer. Paragrafen krever heller ikke at handlingen er spesielt alvorlig, bare at den kan gi frihetsstraff.

Beslutningen treffes av påtalemyndigheten, ikke av retten. § 197 tredje ledd gjelder tilsvarende. Den sier at en beslutning så vidt mulig skal være skriftlig, og at en muntlig beslutning skal nedtegnes snarest mulig.

§ 216a annet ledd gjelder også her. Kontroll kan dermed brukes selv om den mistenkte ikke kan straffes fordi vedkommende er utilregnelig.

Eksempel: En av samtalepartene samtykker til at politiet tar opp en telefonsamtale med den mistenkte. Da kan påtalemyndigheten beslutte opptaket uten å gå til retten, hvis vilkårene ellers er oppfylt.

Sammenheng med andre paragrafer: Paragrafen står blant de øvrige reglene om avlytting og kontroll i samme kapittel, som § 216m om romavlytting, § 216o om dataavlesing og § 216n om tilintetgjøring av opptak fra elektronisk kontroll. Kapittelet har også regler om taushet i § 216i, underretning i § 216j og kontrollutvalget i § 216h.