§ 187a. Løslatelse når grunnen for fengslingen er borte
Lovteksten ordrett
§ 187a
Den som er fengslet, skal løslates så snart retten eller påtalemyndigheten finner at grunnen for varetektsfengsling er falt bort, eller når fengslingsfristen er gått ut.
Hva betyr dette?
Paragrafen pålegger retten og påtalemyndigheten å løslate en fengslet person så snart de ser at det ikke lenger finnes grunn til varetekt. Løslatelse skal også skje når fengslingsfristen har gått ut. Regelen er en sikkerhetsventil som gjelder gjennom hele fengslingen, og andre paragrafer viser til den. Den hører sammen med § 185 om fristene og § 186 om begrensninger under varetekt, og med § 187 om hva som skjer etter dom.