§ 455. Hvem bestemmer og hvem gjennomfører en straffedom?

Paragrafen svarer på to spørsmål: hvem bestemmer at en dom skal gjennomføres, og hvem setter straffen ut i livet? Fullbyrding betyr at dommen faktisk iverksettes, for eksempel at den domfelte møter til soning. Skillet mellom selve vedtaket og den praktiske gjennomføringen er viktig, for det er ulike organer som har ansvaret for de to stegene.

Normalt er det statsadvokaten som fatter vedtaket. Politiet gjør det selv i saker der politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd. Det gjelder saker med lav strafferamme, der politiet selv avgjør om det skal tas ut tiltale. Er saken avgjort med forelegg (et tilbud om å betale en bot uten rettssak), er det også politiet som avgjør. Tre tilfeller er lagt til regionalt nivå i kriminalomsorgen. Det er når retten har bestemt at en straff som var utsatt eller lempet, likevel skal sones. Det gjelder subsidiær fengselsstraff (fengsel som erstatning) etter brudd på samfunnsstraff, reststraff etter prøveløslatelse, og fengselsstraff når en betinget dom er brutt.

De tre tilfellene henger sammen med regler i andre lover. Ved brudd på samfunnsstraff kan tingretten etter begjæring bestemme at hele eller deler av den subsidiære straffen skal sones (straffeloven § 52). For prøveløslatte kan regionalt nivå be tingretten om gjeninnsetting i fengsel hvis vilkårene brytes på nytt etter en innskjerpingssamtale (straffegjennomføringsloven § 44). Ved alvorlig eller gjentatt brudd på særvilkår i en betinget dom kan tingretten la straffen helt eller delvis sones (straffeloven § 39). Det er altså rettens dom som utløser vedtaket.

Selve gjennomføringen er fordelt slik: Kriminalomsorgen tar seg av ubetinget fengsel og samfunnsstraff. Konfliktrådet har ansvar for ungdomsstraff, ungdomsoppfølging, mekling og oppfølging. Politiet tar resten. Pengekrav følger et eget spor, siden bøter og liknende krav som hovedregel innkreves av Innkrevingsmyndigheten (§ 456), med mindre departementet bestemmer noe annet.

Paragrafen må leses sammen med naboene. Tidspunktet for når en dom skal gjennomføres, er som hovedregel når den er rettskraftig, altså ikke lenger kan angripes med anke (§ 452). Domfelte kan be om tidligere start (§ 453). Et forelegg kan gjennomføres når det er vedtatt (§ 454). Eksempel: En domfelt får ubetinget fengsel. Når dommen er rettskraftig, fatter statsadvokaten vedtaket, og kriminalomsorgen setter soningen i gang.