§ 135. Hvem stiller spørsmål til vitnene i retten
- Parten som har innkalt vitnet, spør først, deretter motparten.
- Rettens leder spør selv hvis partene uteblir, eller når retten har innkalt vitnet.
- Ekstra spørsmål fra begge sider krever tillatelse fra rettens leder.
- Til slutt kan dommerne stille spørsmål.
§ 135
Paragrafen sier hvem som stiller spørsmål til vitnene under hovedforhandlingen, og i hvilken rekkefølge. Den parten som har bedt om å få vitnet innkalt, spør først. Deretter kan motparten spørre videre. Etter det kan begge sider stille flere spørsmål hvis rettens leder tillater det. Til slutt kan dommerne selv spørre om det de lurer på.
Uteblir både påtalemyndigheten og forsvareren, er det rettens leder som avhører vitnene. Uteblir bare den ene, tar rettens leder over i stedet for den som mangler. Vitner som retten selv har kalt inn, spørres av rettens leder, med mindre lederen lar partene gjøre det.
Reglene bygger på at hver side får teste både sine egne vitner og motpartens. Vitnet forklarer seg først muntlig og i sammenheng om det det vet, og deretter kan det stilles særskilte spørsmål (§ 133). Vitnet skal også bes oppgi hvor kunnskapen kommer fra.
Rettens leder har mer å gjøre enn å styre rekkefølgen. Retten skal påse at avhøringen gir en klar og sannferdig forklaring og tar rimelig hensyn til vitnet (§ 136). Før forklaringen stiller rettens leder vitnet spørsmålet om forsikring (§ 131), men barn under 15 år og noen andre avgir ikke forsikring (§ 132). Spørsmål om vitnets vandel eller troverdighet kan bare tas opp slik retten tillater (§ 134). Nekter et vitne å forklare seg etter rettskraftig kjennelse, kan retten beslutte forvaring, men ikke i mer enn tre måneder til sammen (§ 137).
Eksempel (bygd på rollene i loven): Forsvareren møter ikke til hovedforhandlingen. Rettens leder stiller da spørsmålene forsvareren ellers ville stilt til påtalemyndighetens vitner.