§ 135. Hvem stiller spørsmål til vitnene i retten

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 135

Hver part avhører de vitner som er innkalt etter hans begjæring. Når han er ferdig med å avhøre et vitne, kan motparten avhøre det videre, og deretter kan ytterligere spørsmål fra begge sider rettes til vitnet, om rettens leder tillater det. Når partene er ferdige med sin avhøring, kan rettens medlemmer stille spørsmål.
Møter verken påtalemyndighet eller forsvarer, foretar rettens leder avhøringen. Dersom enten påtalemyndighet eller forsvarer ikke møter, foretar rettens leder avhøring i hans sted.
Vitner som retten har innkalt av eget tiltak, avhøres av rettens leder, når han ikke finner grunn til å overlate avhøringen til partene.
Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 135
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som stiller spørsmål til vitnene under hovedforhandlingen, og i hvilken rekkefølge. Den parten som har bedt om å få vitnet innkalt, spør først. Deretter kan motparten spørre videre. Etter det kan begge sider stille flere spørsmål hvis rettens leder tillater det. Til slutt kan dommerne selv spørre om det de lurer på.

Uteblir både påtalemyndigheten og forsvareren, er det rettens leder som avhører vitnene. Uteblir bare den ene, tar rettens leder over i stedet for den som mangler. Vitner som retten selv har kalt inn, spørres av rettens leder, med mindre lederen lar partene gjøre det.

Reglene bygger på at hver side får teste både sine egne vitner og motpartens. Vitnet forklarer seg først muntlig og i sammenheng om det det vet, og deretter kan det stilles særskilte spørsmål (§ 133). Vitnet skal også bes oppgi hvor kunnskapen kommer fra.

Rettens leder har mer å gjøre enn å styre rekkefølgen. Retten skal påse at avhøringen gir en klar og sannferdig forklaring og tar rimelig hensyn til vitnet (§ 136). Før forklaringen stiller rettens leder vitnet spørsmålet om forsikring (§ 131), men barn under 15 år og noen andre avgir ikke forsikring (§ 132). Spørsmål om vitnets vandel eller troverdighet kan bare tas opp slik retten tillater (§ 134). Nekter et vitne å forklare seg etter rettskraftig kjennelse, kan retten beslutte forvaring, men ikke i mer enn tre måneder til sammen (§ 137).

Eksempel (bygd på rollene i loven): Forsvareren møter ikke til hovedforhandlingen. Rettens leder stiller da spørsmålene forsvareren ellers ville stilt til påtalemyndighetens vitner.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeprosessloven →
Gratis vurdering av din sak