§ 115. Vitner som uteblir: henting og forvaring

Paragrafen gir retten tvangsmidler mot vitner som ikke møter. Uteblir et vitne uten gyldig grunn, eller forlater det rettsstedet for tidlig, kan retten bestemme at vitnet skal hentes til samme eller neste rettsmøte. I særlige tilfeller kan vitnet holdes i fengslig forvaring, altså låses inne, til det kan avhøres. Møter vitnet beruset, kan retten la det sitte i forvaring til det er edru.

Retten kan handle på forhånd. Er det grunn til å frykte at et vitne blir borte fra hovedforhandlingen, og det vil forsinke saken mer enn litt, kan retten treffe beslutningen straks, uten å vente på at vitnet uteblir. Dette har en nær parallell i § 88, som gjelder siktede som uteblir eller møter beruset. Også der kan retten beslutte pågripelse, og fengsling er bare tillatt når fremmøtet er nødvendig. Lovteksten viser til reglene i § 88 annet ledd: Påtalemyndigheten kan treffe beslutningen når det er fare ved opphold, spørsmålet skal snarest forelegges retten, og avhenting kan unnlates når det stilles sikkerhet for fremmøte.

Reglene henger tett sammen med vitnets egne plikter. Et vitne som mener det har gyldig fravær, skal melde fra til retten uten ugrunnet opphold (§ 112). Retten skal også søke å unngå unødig tidsspille og ulempe for vitnene (§ 113). Etter § 111 kan retten dessuten pålegge personer som er på rettsstedet eller i nærheten, å møte uten opphold for å forklare seg. Samlet gir dette en trapp: først forventes det at vitnet melder fra, og tvang kommer inn når det ikke skjer.

Eksempel (bygd på rollene i loven): Et vitne er stevnet til hovedforhandlingen, men møter ikke og har ikke gitt melding om gyldig fravær. Retten kan da bestemme at vitnet skal hentes. Har vitnet tidligere latt forstå at det ikke vil komme, og en utsettelse vil forsinke saken, kan retten treffe beslutningen allerede før hovedforhandlingen starter.