§ 216f. Hvor lenge kommunikasjonskontroll kan vare

Paragrafen setter tidsgrenser for kommunikasjonskontroll. En tillatelse skal gjelde for et bestemt tidsrom, og perioden skal ikke være lengre enn det som er strengt nødvendig. Retten kan ikke gi tillatelse for mer enn fire uker om gangen. Skal kontrollen fortsette, må politiet komme tilbake til retten for en ny vurdering.

Ved mistanke om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan tillatelsen gis for opptil åtte uker. Da må etterforskningens art eller andre særlige forhold tilsi at en ny prøving etter fire uker ville vært uten betydning. Dette er altså et unntak som krever egen begrunnelse.

Andre ledd handler om å avslutte tidlig. Kontrollen skal stanses før fristen i kjennelsen løper ut hvis vilkårene ikke lenger antas å være oppfylt. Det samme gjelder hvis kontrollen ikke lenger er hensiktsmessig. En tillatelse er derfor en ramme, og ikke en plikt til å bruke hele perioden.

Eksempel: En tillatelse er gitt for fire uker. Etter tre uker antar politiet at vilkårene ikke lenger er til stede. Da skal kontrollen stanses, selv om fristen i kjennelsen ikke er ute.

Sammenheng med andre paragrafer: § 216b og § 216c gir vilkårene for å få tillatelse, mens § 216f styrer varigheten. Hastereglene i § 216d har en egen frist på 24 timer for rettens godkjennelse. § 216j om underretning har sine egne frister for utsettelse, for eksempel åtte uker om gangen i vanlige saker og seks måneder i saker etter straffeloven kapittel 17. Når kontrollen er avsluttet, sier § 216g hvordan opplysningene behandles, og § 216i hvem som må tie om dem.