§ 119. Vitneforbud for betrodde opplysninger (advokater, leger, prester m.fl.)

Paragrafen beskytter det folk har betrodd noen i en tillitsstilling. Retten kan ikke ta imot forklaring fra bestemte yrkesgrupper, som prester, advokater og leger, om det som er betrodd dem i stillingen, med mindre den som har krav på hemmelighold, samtykker. Lista i loven er lengre og omfatter blant andre jordmødre og sykepleiere.

Vernet gjelder også medhjelpere og underordnede som i jobben har fått vite det som er betrodd. Eksempel: En medarbeider hos en lege kan altså heller ikke forklare seg om det pasienten har betrodd, uten samtykke.

Det er den beskyttede, ikke vitnet, som rår over hemmeligheten: det er den som har krav på hemmelighold, som kan si ja. Loven har to korrigeringer. Forbudet gjelder ikke hvis det er nødvendig å høre forklaringen for å unngå at en uskyldig får straff. Og hvis den beskyttede ikke godtar at avhøret er offentlig, holdes det for lukkede dører, og de som er til stede pålegges taushet.

Paragrafen har flere naboer. § 117 gjelder statshemmeligheter, og § 118 taushetsplikt hos stat og kommune. § 118b gjelder vergers taushetsplikt og viser hit. § 120 gjelder det domstolen har pålagt de tilstedeværende å tie om. § 121 lar retten frita vitner for forhold som er betrodd under for eksempel sjelesorg eller medisinsk behandling, selv om forholdet ikke går inn under § 119. § 122 og § 123 gir andre grunner til å slippe å forklare seg: nære slektninger til siktede kan være fritatt, og et vitne kan nekte å svare hvis svaret utsetter det for straff.