§ 96. Krav om forsvarer under hovedforhandling

Paragrafen er hovedregelen om når en siktet må ha forsvarer under hovedforhandlingen, altså selve rettssaken der bevisene føres. Utgangspunktet er enkelt: uten forsvarer holdes ikke hovedforhandling. Resten av bestemmelsen består av unntak og skjerpinger.

Tingretten kan holde hovedforhandling uten forsvarer i tre typer saker. Den første er visse vegtrafikksaker, blant annet kjøring i ruspåvirket tilstand, som vegtrafikkloven § 22 regulerer. Der regnes en alkoholkonsentrasjon over 0,2 promille i blodet som påvirket i alle tilfeller. Den andre typen er saker som fremmes med forelegg etter § 268, der et forelegg kan tre i stedet for tiltalebeslutning. Den tredje er saker som bare gjelder inndragning. Retten kan også la være å oppnevne forsvarer når den finner det uproblematisk og siktede uttrykkelig sier fra seg forsvarer.

Andre regler går motsatt vei og gjør forsvarer obligatorisk. Var siktede under 18 år da handlingen skjedde og kan straffen bli ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal han alltid ha forsvarer. Det samme gjelder når påtalemyndigheten vil kreve særreaksjon eller forvaring. Er det grunn til å tro at siktede er utilregnelig, skal han ha forsvarer på alle trinn av saken. Utilregnelig betyr at personen ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig på grunn av sin psykiske tilstand. Straffeloven § 20 nevner blant annet sterk bevissthetsforstyrrelse og høygradig psykisk utviklingshemming som årsaker.

Har siktede i retten avgitt en uforbeholden tilståelse som støttes av de øvrige opplysningene, får reglene i § 99 tilsvarende anvendelse i tingretten. Da får § 99 betydning, der forsvarerkravet blant annet er knyttet til at det er spørsmål om ubetinget fengsel i mer enn seks måneder.

Paragrafen må leses sammen med § 100. Der står det at retten skal oppnevne offentlig forsvarer når siktede skal ha forsvarer etter reglene i denne gruppen. Bruker siktede en privat forsvarer han har valgt selv, oppnevnes offentlig forsvarer bare hvis det er nødvendig eller ønskelig ved siden av den private. Kravet om forsvarer utvides til bevisopptak i § 97 og til pågripelse i § 98. Siktedes rett til å velge forsvarer selv står i § 94, og hvem som kan være forsvarer, i § 95.