§ 40. Domsgrunner: hva begrunnelsen i en straffedom må inneholde

Straffeprosessloven·LOV-1981-05-22-25

Kort oppsummert

Ved domfellelse må dommen beskrive det bevisste forholdet, straffebudet og hva som er vektlagt ved straffen.
Ved frifinnelse må dommen si hva som mangler for straff.
Med meddommere må dommen gjengi hovedpunktene i bevisvurderingen.
Ved anonyme vitner må dommen ikke avsløre identiteten.

Lovteksten ordrett

§ 40

Når siktede domfelles, skal domsgrunnene for skyldspørsmålets vedkommende bestemt og uttømmende angi det saksforhold retten har funnet bevist som grunnlag for dommen, og vise til det straffebud han dømmes etter. Når siktede domfelles, skal domsgrunnene også opplyse om de grunner retten har lagt vekt på ved fastsetting av straff og andre rettsfølger. Det skal opplyses i domsgrunnene om hvorvidt straffeloven § 78 bokstav f er anvendt, og det bør angis hvilken betydning tilståelsen har hatt for straffutmålingen. Det skal opplyses i domsgrunnene om hvorvidt straffeloven § 79 bokstav a er anvendt, og det bør pekes på straffenivået for hvert av de mest alvorlige lovbruddene. Opplysninger om tidligere domfellelser eller påtaleunnlatelser tas bare med i den utstrekning det har betydning for dommen.

Har retten, hvor noen av lovbruddene skulle ha medført frihetsstraff, og andre lovbrudd skulle ha medført bøter, unnlatt å idømme sistnevnte og i stedet betraktet de aktuelle lovbruddene som skjerpende omstendigheter, skal det opplyses hvilken eller hvilke straffbare handlinger retten har betraktet som skjerpende omstendigheter.

Blir siktede frifunnet, skal domsgrunnene angi de vilkår for straffeskyld som antas å mangle, eller de omstendigheter som utelukker straff eller annen rettsfølge som det er fremmet krav om.

Domsgrunnene skal i alle saker som har vært behandlet med meddomsrett, angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering.

Er det besluttet anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, må dommen ikke inneholde opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Dersom det av hensyn til reglene om domsgrunner i paragrafen her er nødvendig å komme med opplysninger om vitnets identitet, skal opplysningene nedtegnes i et særskilt dokument. Dokumentet skal oppbevares på en strengt betryggende måte i samsvar med forskrift som Kongen gir.

Kilde: Lovdata — Straffeprosessloven § 40

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva en dom må inneholde av begrunnelse, og den skiller mellom domfellelse og frifinnelse. Domsgrunner er den delen av dommen der retten forklarer hvorfor den kom til resultatet.

Dømmes siktede, må begrunnelsen beskrive presist hvilke faktiske forhold retten mener er bevist, og hvilket straffebud som er brukt. Retten må også si hva den la vekt på da straffen og andre følger ble bestemt. Loven har egne krav for to typer opplysninger. Har retten tatt hensyn til en tilståelse etter straffeloven § 78, skal dommen si det, og den bør vise hvor mye tilståelsen har betydd for straffen. Har retten brukt adgangen til å heve straffenivået fordi det er begått flere lovbrudd, jf. straffeloven § 79, skal dommen også si det, og den bør peke på straffenivået for de mest alvorlige lovbruddene. Tidligere domfellelser og påtaleunnlatelser skal bare nevnes hvis de har betydning for dommen.

Andre ledd gjelder en særlig situasjon. Hvis retten har latt være å gi bot for noen av lovbruddene og heller regnet dem som skjerpende omstendigheter for de alvorligste, må dommen si hvilke handlinger det gjelder.

Ved frifinnelse er kravet et annet. Domsgrunnene skal da angi hva som mangler for at siktede kan straffes, eller hvilke omstendigheter som utelukker straff eller en annen følge som det er krevd. I saker med meddommere (legfolk som dømmer sammen med fagdommerne) skal dommen alltid gjengi hovedpunktene i rettens bevisvurdering.

Er det bestemt at et vitne skal forklare seg anonymt, må dommen ikke røpe noe som kan avsløre hvem vitnet er. Trengs slike opplysninger for å oppfylle kravene til domsgrunner, skal de skrives i et eget dokument som oppbevares strengt sikkert etter en forskrift fra Kongen. Anonym vitneførsel kan besluttes etter § 130a på begjæring fra statsadvokaten, og etter § 234a for politiet på begjæring fra politimesteren. Etter § 130a må det være strengt nødvendig, og det må ikke skape vesentlige betenkeligheter for forsvaret.

§ 39 sier at en dom skal ha en kort fremstilling av hva saken gjelder, en begrunnelse og en domsslutning. § 40 handler om innholdet i begrunnelsen. § 41 krever at domsgrunnene alltid opplyser om dommen er enstemmig, og hvem som er uenige og om hva. § 42 gjelder når dommen skal avsies, og § 43 at den avsies i rettsmøte. § 345 og § 28 viser til denne paragrafen.

Eksempel: Retten frifinner siktede. Dommen må da si hvilket vilkår for straff som mangler, eller hvilken omstendighet som utelukker straff. Dømmer retten ham i stedet, må den beskrive det som er bevist og hva som ble vektlagt ved straffen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i straffeprosessloven →