§ 387. Muntlig forhandling om anke over kjennelse eller beslutning
- Muntlig forhandling om en anke krever særlige grunner.
- Retten kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn når den beslutter muntlig forhandling.
- Siktede skal alltid ha forsvarer når det holdes muntlig forhandling og anken angår ham.
- I Høyesterett gjelder samme begrensninger i bevisføringen som etter § 340.
§ 387
Hovedregelen for ankebehandling er skriftlig, jf. § 385. Denne paragrafen er unntaket. Når det finnes særlige grunner, kan ankedomstolen holde et muntlig møte om anken. Der kan retten høre parter og vitner eller ta imot annen bevisføring direkte. Beslutningen om å holde muntlig forhandling kan verken ankes eller brukes som grunn for en anke. Rettsboken (protokollen fra møtet) føres etter reglene i § 21.
Blir det holdt muntlig forhandling, har siktede alltid rett til forsvarer når anken angår ham. Retten kan også oppnevne en prosessfullmektig (en som fører saken på vegne av en part) for en tredjeperson som er part i ankesaken. For denne fullmektigen gjelder reglene i kapittel 9 så langt de passer.
Tredje ledd gjelder muntlig forhandling i Høyesteretts ankeutvalg eller i Høyesterett. Da gjelder de samme begrensningene i bevisføringen som ellers gjelder for Høyesterett etter § 340. Den paragrafen sier at bevis føres ved opplesing fra sakens dokumenter. Bare sakkyndige kan høres direkte. Høyesterett kan foreta gransking (undersøkelse av ting eller steder), men ikke når det krever åstedsbefaring. Ordningen er knyttet til domstolloven § 5. Etter dens første ledd behandler Høyesterett ankeutvalgssaker med tre dommere, og etter fjerde ledd kan særlig viktige saker gå til storkammer med elleve dommere.
Rettsbokføringen etter § 21 handler om når forklaringer skal skrives inn i rettsboka. Retten kan beslutte det når særlige grunner gjør det ønskelig, eller når en forklaring avviker på vesentlige punkter fra det vedkommende har sagt tidligere i retten eller for politiet.
Sammenhengen med naboene er slik: § 385 fastsetter skriftlig behandling som regel, § 383 gir partene rett til skriftlig uttalelse, og § 384 lar ankedomstolen innhente opplysninger og beslutte bevisopptak. Kjennelsen sendes etter § 386 til påtalemyndigheten. For ankeutvalget i Høyesterett finnes en egen avvisningsregel i § 387a.