§ 238. Avhør for norsk konsulrett i utlandet

Paragrafen gjelder etterforsking som må skje utenfor Norge. Den dekker to typer saker: lovbrudd i sjøfartsforhold og straffbare handlinger som er begått om bord på et norsk skip. I slike saker kan forklaringer avgis for den norske konsulretten i utlandet. Konsulretten er norsk, men holder til i utlandet. Paragrafen peker til en annen lov for nærmere regler om konsulretten.

Konsulrettens myndighet er begrenset. Den kan holde rettslige avhør og gjøre andre enkeltstående skritt, men den kan ikke avsi dom. Den kan også ta initiativ selv til avhør som ikke kan vente uten at det oppstår skade. Sakkyndige rettsvitner kan selv spørre de som blir avhørt. Regler om bevisopptak står i en annen lov. Kongen kan gi utfyllende regler til paragrafen.

Eksempel: Et vitne oppholder seg i utlandet mens etterforskingen av en hendelse om bord på et norsk skip pågår. Forklaringen kan da avgis for konsulretten der. Retten avgjør ikke skyldspørsmålet, for den har ikke dømmende myndighet. Den kan foreta avhør og noen andre enkeltstående skritt.

Under etterforsking kan påtalemyndigheten ellers begjære rettslig avhør, jf. § 237. Paragrafen her gjelder avhør som må tas i utlandet. Nabobestemmelsene handler om avhør mer generelt. Et vitne som er fritatt for vitneplikt, skal ifølge § 235 gjøres oppmerksom på det før avhøret. Etter § 236 skal fornærmede første gang spørres om sitt syn på påtale. Vitner under 16 år skal i visse saker ha tilrettelagt avhør, jf. § 239. Siste ledd sier at resten av loven gjelder så langt den passer, og det gir rom for at regler fra andre paragrafer kan komme til anvendelse også ved konsulrettens avhør.