§ 260. Ankefrist og avgjørelse av anke over forelegg
- Ankefristen løper fra vedtakelsen for den siktede.
- For påtalemyndigheten løper fristen fra meldingen kommer til kontoret.
- Medhold i anken gjør at vedtakelsen faller bort, ellers forkastes anken.
- Kapittel 23 gjelder tilsvarende for øvrig.
§ 260
Paragrafen sier når ankefristen begynner å løpe, og hva som skjer med anken. For den som er siktet, starter fristen når vedkommende vedtar forelegget. For påtalemyndigheten starter den først når meldingen om vedtakelsen har kommet fram til kontoret til den som har rett til å anke. Fristen løper altså fra ulike tidspunkt for de to partene. Tas anken til følge, faller vedtakelsen bort. I motsatt fall blir anken forkastet.
I praksis betyr forskjellen at den siktede regner fra sin egen påtegning på forelegget, mens påtalemyndigheten regner fra når meldingen om vedtakelsen er mottatt. Et eksempel: en siktet skriver under på forelegget en dag, og påtalemyndigheten får beskjed først noen dager senere. Den siktedes frist har da løpt lenger enn påtalemyndighetens. Dette er et konstruert eksempel. Paragrafen oppgir ikke selve fristens lengde. For alt annet viser den til reglene i kapittel 23, som gjelder tilsvarende så langt de passer.
Paragrafen hører til rekken av regler om forelegg. Etter § 258 kan overordnet påtalemyndighet oppheve et vedtatt forelegg til gunst for siktede. Anken selv er hjemlet i § 259, som gir begge parter ankerett. Gjenåpning av en forelegg-sak er en egen vei, som § 261 legger til tingretten. Bestemmelsene før og etter henger sammen: først utferdiges forelegget, deretter vedtas det, og først da kan anken og fristen etter denne paragrafen komme på tale. Etter dette går loven videre til tiltale i § 262.