§ 199a. Ransaking av datasystem og biometrisk tvang

Paragrafen gir politiet verktøy når de ransaker et datasystem, for eksempel en datamaskin eller en telefon. Politiet kan pålegge alle som har befatning med systemet å hjelpe til med tilgangen. Det kan bety å oppgi opplysninger som trengs for å komme inn, eller å låse opp enheten med kroppslige kjennetegn (biometrisk autentisering, som fingeravtrykk). Pålegget rammer ikke bare den mistenkte, men enhver som har noe med systemet å gjøre.

Nekter noen å følge et pålegg om biometrisk autentisering, kan politiet gjennomføre den med tvang. Beslutningen om tvang tas som hovedregel av påtalemyndigheten. Er det fare ved opphold, kan politiet på stedet bestemme selv, men da må påtalemyndigheten få beskjed straks. Tvangsadgangen gjelder altså bare kroppslig opplåsing, ikke tilgang som krever opplysninger fra personen.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende så langt den passer når politiet gransker et datasystem som er tatt i beslag etter kapittel 16. Reglene er dermed ikke låst til selve ransakingsøyeblikket, men kan brukes også senere, når utstyret allerede er beslaglagt.

Paragrafen bygger på de øvrige ransakingsreglene. Hovedregelen i § 197 er at retten må ta beslutningen om ransaking, med unntak for samtykke og hastetilfeller, og § 198 lister opp når politiet kan ransake uten slik beslutning. Etter § 200 skal beslutningen leses opp eller vises fram før ransakingen starter, og § 199 sier at politiet så vidt mulig skal ha med et vitne. Etter § 201 skal ransakingen foretas så skånsomt som forholdene tillater. § 200a gjelder ransaking uten underretning til den mistenkte, som retten kan tillate i alvorlige saker.

Eksempel: Politiet ransaker et datasystem og ber en person med befatning med systemet om å åpne det med biometri. Personen nekter. Påtalemyndigheten kan da bestemme at åpningen skjer med tvang. Er det fare ved opphold, kan politiet på stedet ta beslutningen og melde fra til påtalemyndigheten straks.