§ 239c. Supplerende avhør av vitnet ved tilrettelagt avhør
- Avhørsleder kan beslutte supplerende avhør av vitnet, også hvis vitnet selv ber om det.
- Siktede kan begjære supplerende avhør og må oppgi spørsmålene.
- Kommer begjæringen i tide, skal avhøret tas, med mindre det er en uforholdsmessig belastning for vitnet.
- Avslag kan bringes inn for retten.
§ 239c
Paragrafen regulerer supplerende avhør, altså nye avhør av et vitne som allerede har forklart seg i et tilrettelagt avhør. Avhørsleder kan beslutte å ta slike avhør for å få saken bedre opplyst. Ved avgjørelsen veies forklaringens betydning for saken opp mot belastningen ved nok et avhør. Avhørsleder kan også ta supplerende avhør hvis vitnet selv ber om det.
Siktede kan selv be avhørsleder om supplerende avhør. Begjæringen må oppgi hvilke spørsmål han ønsker stilt. Kommer begjæringen inn innen fristen som er satt etter § 239b, skal det tas supplerende avhør. Unntaket er at avhørsleder etter en samlet vurdering mener det blir en uforholdsmessig belastning for vitnet. I den vurderingen skal siktedes rett til kontradiksjon (retten til å imøtegå bevisene mot seg) veie særlig tungt.
Kommer begjæringen etter fristen, kan den likevel innvilges i særlige tilfeller. Avslår avhørsleder begjæringen helt eller delvis, kan siktede få saken prøvd av retten. Eksempel: Siktede får forkynt siktelsen og en frist for å be om supplerende avhør. Han sender inn spørsmål til vitnet i tide. Avhørsleder mener at et nytt avhør vil bli en uforholdsmessig belastning for vitnet og avslår. Siktede kan da be retten ta stilling til avslaget.
Paragrafen må leses sammen med § 239b, som fastsetter at siktede skal få vite om retten til å be om supplerende avhør og få en frist til å gjøre det. § 239d regulerer hvem som kan følge tilrettelagte avhør, og § 239e setter frister for gjennomføringen av dem. § 239a beskriver avhørsleder, som er den som tar avgjørelsene etter denne paragrafen.