§ 248. Tilståelsesdom: dom uten tiltalebeslutning og hovedforhandling
- Tingretten kan dømme uten tiltalebeslutning og hovedforhandling når siktede tilstår og samtykker.
- Ordningen gjelder saker med strafferamme til ti års fengsel, visse trafikkforhold og lovbrudd som isolert ville gitt bot.
- Forsvarer og bistandsadvokat skal få uttale seg, og saker om særreaksjon eller forvaring er utelukket.
- Rettsmøtet kan holdes som fjernmøte hvis siktede samtykker.
§ 248
- en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger,
- en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, dersom siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger,
- en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf. § 31, dersom siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger, eller
- en straffbar handling som bedømt isolert ville medført bot, dersom lovbruddet har en strafferamme på 2 år eller lavere, siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen og skylderkjennelsen styrkes av de øvrige opplysninger.
Begjæringen skal uttrykkelig angi eventuelle opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, og begrunne hvorfor vilkårene for å føre disse som bevis anses oppfylt.
Paragrafen åpner for en kortere vei til dom. Tingretten kan avgjøre en sak uten tiltalebeslutning og uten hovedforhandling, når siktede har erkjent skyld. Dette kalles tilståelsesdom. Påtalemyndigheten må be om det, siktede må samtykke, og retten må ikke finne det betenkelig.
Det er tre hovedgrupper av saker. For det første saker der straffen ikke kan bli fengsel i mer enn ti år, og siktede innen retten har gitt en uforbeholden tilståelse som støttes av de øvrige opplysningene. For det andre visse trafikkforhold: kjøring i påvirket tilstand etter vegtrafikkloven § 22 og kjøring uten nødvendig førerett eller førerkort etter vegtrafikkloven § 24 første ledd, når siktede erklærer seg skyldig og det støttes av andre opplysninger. For det tredje lovbrudd som isolert sett ville gitt bot og har en strafferamme på to år eller lavere, på samme vilkår.
Vegtrafikkloven § 22 forbyr å føre motorvogn når en er påvirket av alkohol eller andre rusmidler, og fastsetter at alkoholkonsentrasjon over 0,2 promille i blodet alltid regnes som påvirkning. Vegtrafikkloven § 24 krever at føreren har førerett og førerkort for den aktuelle gruppen av motorvogner.
Har siktede forsvarer, skal forsvareren få si sin mening før saken tas opp til doms. Det samme gjelder bistandsadvokaten for fornærmede, som også skal få beskjed om påtalemyndighetens begjæring og varsel om rettsmøtet. Saker om særreaksjon eller forvaring kan ikke avgjøres på denne måten.
Rettsmøtet kan holdes som fjernmøte med bildeoverføring hvis siktede samtykker og retten finner det ubetenkelig. Begjæringen må dessuten peke uttrykkelig på visse opplysninger som lovteksten viser til i § 216 i, og begrunne hvorfor de kan føres som bevis.
Paragrafen hører til reglene om hva som skjer mellom etterforsking og hovedforhandling. § 252 viser hva en vanlig tiltalebeslutning må inneholde, noe tilståelsesdommen gjør overflødig. § 249 setter tidsrammen for påtalespørsmålet, og § 246 og § 247 handler om rettens rolle under etterforskingen.