§ 222f. Saksbehandling ved forbud mot sammenslutning
- Sammenslutningen varsles om kravet om forbud, og får en frist til å svare.
- Kjennelsen forkynnes for én av deltakerne og henges opp ved lokalene.
- Brudd på forbudet kan straffes etter straffeloven § 199.
- Det skal føres en offentlig liste over forbudte sammenslutninger.
§ 222f
Paragrafen gir prosessreglene for et forbud mot en sammenslutning etter § 222 e. Sammenslutningen er ikke en enkeltperson, og reglene er tilpasset det. Beskjeden kan gis ved oppslag på sammenslutningens eventuelle lokaler. Innkalling til rettsmøte skjer på samme måte.
Når retten har besluttet forbud, må kjennelsen forkynnes for sammenslutningen (formelt leveres). Det er nok at den er forkynt på riktig måte for én av deltakerne, for da regnes den som forkynt for hele gruppen. I tillegg skal kjennelsen gjøres kjent ved oppslag på lokalene. Oppslaget og forkynnelsen må vise at brudd på forbudet kan straffes etter straffeloven § 199.
Straffeloven § 199 gir fengsel inntil tre år for den som deltar i en forbudt sammenslutning, verver nye medlemmer eller på annen måte fører virksomheten videre. Medvirkning er ikke straffbart etter denne bestemmelsen. Paragrafen krever også at det føres en offentlig tilgjengelig liste over sammenslutninger det er nedlagt forbud mot, slik at det er mulig å slå opp hvilke grupper forbudet gjelder.
§ 222 e sier hvilke vilkår som må være oppfylt: gjentatte lovbrudd mot liv, helse eller frihet fra deltakere, frykt for nye slike handlinger og at forbudet er nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet. Ellers står § 222 b i nabolaget: der treffer påtalemyndigheten selv beslutningen, mens forbud mot en sammenslutning kommer fra retten etter begjæring fra statsadvokaten.
Eksempel: Statsadvokaten begjærer forbud mot en sammenslutning. Retten setter en tilsvarsfrist, og begjæringen henges opp ved sammenslutningens lokaler. Blir en deltaker senere lovlig forkynt kjennelsen, regnes sammenslutningen som forkynt.