§ 389. Gjenåpning av straffesak: hovedregelen

Paragrafen åpner for at en sak som allerede er avgjort, kan tas opp igjen til ny prøving. Det kalles gjenåpning. Det er en part som må be om det, og vilkårene står i §§ 390 til 393. Hovedregelen er at dommen først må være rettskraftig (endelig og ikke lenger mulig å anke). Er det lagmannsretten som har dømt, og dommen omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, kan saken tas opp igjen allerede før dommen er blitt rettskraftig.

Andre ledd sier at en gruppe andre regler i loven gjelder tilsvarende. Tredje ledd handler om to særskilte avgjørelser, inndragning og mortifikasjon (to spesielle typer avgjørelser). De kan gjenåpnes for seg, uavhengig av selve dommen. Da brukes grunnene i tvisteloven § 31-3 første ledd, sammen med noen andre regler i den loven, og for behandlingen gjelder reglene i dette kapitlet. Blant grunnene i tvisteloven er at en dommer deltok som etter loven ikke kunne dømme, og at et vitne med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring.

Paragrafen er inngangen til reglene om gjenåpning, og de følgende paragrafene fyller den ut. § 390 gjelder saker der en dommer eller et lagrettemedlem var utelukket eller ugild, og der det kan ha hatt betydning for avgjørelsen. § 391 gir grunnene som kan føre til gjenåpning til gunst for siktede. § 392 gjelder tilfeller der Høyesterett har gått bort fra en lovtolking som dommen bygger på. § 393 gir påtalemyndigheten en mulighet til å kreve gjenåpning til skade for siktede, for eksempel når nye bevis eller en tilståelse viser at han er skyldig. Paragrafene like før, § 386 til § 388, handler om ankebehandling, ikke om gjenåpning. § 261 viser til denne paragrafen.

Eksempel: En siktet er dømt av lagmannsretten, og dommen bygger på bevisbedømmelsen i skyldspørsmålet. Han mener saken bør prøves på nytt. Fordi det er lagmannsretten som har dømt, kan han be om gjenåpning uten å vente til dommen er blitt rettskraftig. Han må likevel vise at et av vilkårene i de følgende paragrafene er oppfylt.