§ 55a. Hvem er påtalemyndighet? Stillinger og politiattest

Paragrafen gir svaret på hvem som regnes som påtalemyndighet. Oppramsingen i første ledd starter med riksadvokaten og går via statsadvokatene ned til politiet. Blant politistillingene er politimestre, politiadvokater og politistasjonssjefer med. Ledelsen i Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste er også nevnt. Politifullmektiger regnes bare med når de har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap og har en stilling som er tillagt påtalemyndighet.

Kongen kan gjøre unntak fra kravet om juridisk utdanning for enkelte politistillinger i oppramsingen. Da kan en politiembetsmann eller tjenestemann få tilhøre påtalemyndigheten uten slik utdanning. Det er Kongen som kan ta denne beslutningen.

Tredje ledd handler om ansettelse. Den som ansettes i påtalemyndigheten, skal legge fram uttømmende og utvidet politiattest. Det gjelder også ansatte uten påtalekompetanse. Kravet kan i tillegg stilles til den som skal utføre arbeid for påtalemyndigheten, eller for en leverandør av tjenester til den. Politiregisterloven § 41 sier hva slike attester inneholder. En uttømmende attest viser alle straffer og andre strafferettslige reaksjoner som er registrert på grunn av lovbrudd, uten de tidsgrensene som ellers gjelder. Kongen kan gi nærmere regler om hvor lenge lovbrudd begått i ung alder skal stå på attesten. En utvidet attest kan i tillegg vise verserende saker (saker som ennå ikke er avgjort), men bare hvis en lov eller forskrift åpner for det. Attesten skal da kort forklare hva saken gjelder, hva slags straffebud det dreier seg om og hvor langt saken er kommet.

Paragraf 55 slår fast at påtalemyndigheten er uavhengig i den enkelte sak. Paragrafene 56 og 57 sier at riksadvokaten og statsadvokatene må ha juridisk utdanning. Paragraf 58 plasserer politimestrene under dem. Paragraf 59 lar overordnet påtalemyndighet overta saker, og § 59 a gir klagerett over vedtak. Paragrafene 60 og 61 gjelder når en tjenestemann er ugild (inhabil).