§ 100c. Forsvarer for domfelte ved brudd på vilkår

Paragrafen gjelder domfelte som står i fare for å måtte sone eller få fastsatt en fengselsstraff fordi de har brutt vilkår. Vilkårene kan være knyttet til en utsatt straff, en løslatelse på prøve eller samfunnsstraff. Er det aktuelt med fengsel i over seks måneder, skal retten som hovedregel oppnevne offentlig forsvarer. Unntaket er at retten ser at saken er så enkel at domfelte klarer seg uten.

Hva et vilkårsbrudd fører til, avhenger av ordningen. Ved samfunnsstraff kan tingretten etter begjæring bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen (reservestraffen i fengsel) skal sones. Det kan skje ved brudd på reglene om gjennomføringen eller ved en ny straffbar handling. Ved prøveløslatelse fra fengsel begynner det med en innskjerpingssamtale hos kriminalomsorgen. Bryter den løslatte vilkårene igjen, kan saken føres for tingretten med krav om at resten av straffen sones. Ved forvaring kan tingretten bestemme at den løslatte settes inn igjen, eller sette en ny prøvetid.

Er det bare aktuelt med en mildere reaksjon, er reglene lempeligere. Retten kan da oppnevne forsvarer når særlige grunner taler for det. Det samme gjelder saker om å endre vilkår eller forlenge prøvetiden. Tingretten kan forlenge prøvetiden ved utsatt fullbyrding, men ikke ut over fem år til sammen. Ett unntak gjelder saker om å oppheve eller endre vilkår for prøveløslatelse fra forvaring. Der skal domfelte alltid ha offentlig forsvarer.

Paragrafen utvider retten til forsvarer utover hovedregelen i § 99. Den gjelder siktede før dom, når ubetinget fengsel i over seks måneder kan bli utfallet, og har en strengere regel for mindreårige. Når det skal oppnevnes forsvarer, er det ifølge § 100 en offentlig forsvarer, med mindre siktede selv har antatt en privat. Reglene om hvem som oppnevnes, står i § 102 og § 103. Ønsker siktede en bestemt forsvarer, skal denne som hovedregel oppnevnes, og ellers tas en av de faste forsvarerne som Domstoladministrasjonen har antatt, jf. § 101.