Tvisteloven
LOV-2005-06-17-90 · 352 §§Sivile tvister — forliksråd, søksmål, anke, sakskostnader og mekling. Hver paragraf med lovtekst ordrett og forklaring i klarspråk.
§ 4-4Alminnelig verneting: hvor kan du saksøkes§ 5-2Varsel om krav før du går til sak§ 20-2Vinneren av en rettssak får dekket sakskostnadene§ 29-2Hvilke avgjørelser kan ankes, og når stenges ankeadgangen
Kapittel VIII — SluttbestemmelserArt 69 – 79
- § 1-1Tvistelovens formål: hva loven skal sikre parteneParagrafen sier hva tvisteloven skal oppnå.
- § 1-2Folkerettens betydning for tvistelovenDenne paragrafen slår fast at tvisteloven ikke gjelder fullt ut i alle…
- § 1-3Når kan du reise sak? Rettskrav og reelt behovFørste ledd åpner for at rettskrav kan bringes inn for domstolene.
- § 1-4Når kan foreninger og offentlige organer reise sak?Foreninger og stiftelser kan saksøke i eget navn om forhold innenfor formålet…
- § 1-4aKommuner som saksøker staten om gyldigheten av vedtakKommuner og fylkeskommuner kan saksøke staten om gyldigheten av statlige vedtak…
- § 1-5Hvem du skal saksøke når et offentlig vedtak angripesParagrafen sier hvem du skal saksøke når du vil ha prøvd om et…
- § 2-1Partsevne: hvem kan være part i en sivil sak?Partsevne er evnen til å være part i en sivil sak.
- § 2-2Prosessdyktighet: hvem kan selv føre en sakMyndige personer kan selv føre sak; mindreårige bare når en lovbestemmelse gir…
- § 2-3Stedfortreder i rettssakParagrafen sier hvem som handler for en part som ikke selv kan føre saken.
- § 2-4Stedfortreder for mindreårige og personer uten handleevneVergen er stedfortreder for personer som mangler prosessdyktighet etter § 2-2…
- § 2-5Stedfortreder for selskaper og andre upersonlige rettssubjekterFor selskaper, foreninger og andre upersonlige rettssubjekter er…
- § 3-1Retten til å bruke prosessfullmektig i en rettssakAlle parter har rett til å la seg representere av en prosessfullmektig.
- § 3-2Når retten kan pålegge deg å bruke prosessfullmektigParagrafen lar retten kreve at en part bruker prosessfullmektig (en som fører…
- § 3-3Hvem kan være prosessfullmektig i en rettssakAdvokater og autoriserte advokatfullmektiger kan være prosessfullmektig.
- § 3-4Prosessfullmakt: hva fullmektigen kan gjøre og når fullmakt må visesParagrafen regulerer fullmakten til prosessfullmektigen.
- § 3-5Prosessfullmektigens handlinger og partens ansvarParten kan opptre ved siden av prosessfullmektigen.
- § 3-6Når en prosessfullmakt tar sluttParagrafen regulerer slutten på en prosessfullmakt.
- § 3-7Rettslig medhjelper: en ekstra hjelper i rettssakenParten kan bruke en rettslig medhjelper som oppfyller vilkårene for å være…
- § 3-8Retten kan fastsette prosessfullmektigens godtgjøringPart eller fullmektig kan be retten fastsette godtgjøringen.
- § 4-1Saklig domsmyndighet: hvilken domstol tar hvilke sakerForliksrådet tar saker etter § 6-2, ofte før tingretten kan ta dem.
- § 4-2Henvisning når saken er reist ved feil domstolParagrafen sier hva som skjer når en sak er reist ved en domstol som ikke har…
- § 4-3Internasjonalt verneting: når kan norske domstoler behandle sakenNorske domstoler kan bare ta internasjonale saker når saksforholdet har…
- § 4-4Alminnelig verneting: hvor kan du saksøkesHovedregelen er at saken reises der saksøkte har alminnelig verneting.
- § 4-5Verneting som saksøkeren kan velgeSaksøkeren kan velge sted etter sakstype, for eksempel eiendom, kontrakt,…
- § 4-6Avtale om verneting: velge domstol på forhåndPartene kan avtale hvilken domstol som skal behandle en tvist.
- § 4-7Feil domstol: henvisning og overføring av sakenFeil domstol henviser saken videre; med flere mulige velger saksøkeren.
- § 4-8Luganokonvensjonen 2007 som norsk lovParagrafen gir Luganokonvensjonen fra 2007 status som norsk lov.
- § 5-1Når reglene om mekling og avklaring gjelderParagrafen sier når reglene i kapitlet om mekling og avklaring gjelder.
- § 5-2Varsel om krav før du går til sakDen som vil gå til sak, må først varsle motparten skriftlig om kravet og…
- § 5-3Plikt til å opplyse om viktige bevis før sak reisesParagrafen pålegger den som varsler om et krav, og den som bestrider et varslet…
- § 5-4Forsøk på minnelig løsning før sak reisesParagrafen krever at partene prøver å komme til enighet før noen går til sak.
- § 6-1Målet med forliksrådets behandlingParagrafen setter målet for forliksrådet: partene skal få saken løst enkelt,…
- § 6-2Hvilke saker forliksrådet behandler, og når forliksrådet må kobles innForliksrådet behandler saker som kan reises for tingretten, men med flere…
- § 6-3Forliksklagen: hva den må inneholdeSak i forliksrådet starter med en forliksklage.
- § 6-4Tilsvar i forliksrådetTilsvaret er svaret på forliksklagen.
- § 6-5Innkalling til møte i forliksrådetParagrafen sier at forliksrådet kaller partene inn til møte etter reglene i §…
- § 6-6Møteplikt i forliksrådet og hva som skjer ved fraværParter i nærområdet må møte personlig eller med stedfortreder.
- § 6-7Hvem kan føre saken for deg i forliksrådetAdvokater, nærstående og ansatte kan føre saken for en part.
- § 6-8Slik foregår meklingen i forliksrådetForliksrådet skal først og fremst prøve å få partene til å bli enige.
- § 6-9Åpne møter, innsyn og rettsbok i forliksrådetMøtene er åpne som hovedregel, men mekling kan lukkes hvis begge parter ber om…
- § 6-10Når forliksrådet kan avsi domForliksrådet kan dømme når begge parter samtykker.
- § 6-11Innstilling av saken i forliksrådetForliksrådet kan innstille saken hvis den passer dårlig for behandling der.
- § 6-12Forliksrådets avgjørelser: dom, beslutning og begrunnelseKrav avgjøres ved dom, alt annet ved beslutning.
- § 6-13Sakskostnader i forliksrådetBare bestemte poster kan kreves erstattet som sakskostnader i forliksrådet.
- § 6-14Overprøving av forliksrådets dom: søksmål, anke og oppfriskningDommer fra forliksrådet overprøves ved søksmål for tingretten innen en måned.
- § 7-1Avtale om mekling utenfor domstolenParagrafen åpner for at partene kan avtale mekling utenfor domstolen når de har…
- § 7-2Hvem kan være mekler ved mekling utenfor rettenPartene kan velge mekler selv eller be tingretten oppnevne en fra utvalget.
- § 7-3Slik gjennomføres mekling utenfor rettenPartene møter selv eller sender noen med fullmakt til å avtale.
- § 7-4Betaling til mekler og hjelperParagrafen sier at mekleren og en eventuell hjelper har krav på betaling for…
- § 8-1Retten skal vurdere minnelig løsningParagrafen setter et generelt mål for domstolene: Tvister skal om mulig løses i…
- § 8-2Mekling i domstolenParagrafen beskriver vanlig mekling i domstolen: Retten prøver, i rettsmøte…
- § 8-3Når retten skal beslutte rettsmeklingParagrafen gir retten et valg: Når saken egner seg, skal den beslutte…
- § 8-4Hvem kan være rettsmeklerRettsmekler kan være dommer eller komme fra domstolens utvalg.
- § 8-5Slik foregår rettsmeklingRettsmekling foregår utenfor rettsmøter, og mekleren kan møte partene hver for…
- § 8-6Bevisforbud og taushetsplikt etter rettsmeklingDet som kom fram i rettsmeklingen, kan ikke brukes som forklaring i rettssaker.
- § 8-7Når rettsmeklingen ikke fører framParagrafen sier hva som skjer når rettsmekling ikke fører fram: Saken…
- § 9-1Hvor gjelder reglene om behandling i første instansParagrafen sier hvor kapittel 9 gjelder.
- § 9-2Stevning: slik starter en sivil rettssakSak reises ved stevning, skriftlig eller muntlig ved personlig oppmøte.
- § 9-3Tilsvar: saksøktes svar på stevningenSaksøkte svarer skriftlig, muntlig eller i rettsmøte etter § 9-5.
- § 9-4Rettens saksstyring og plan for sakenRetten skal styre forberedelsen aktivt og etter en plan.
- § 9-5Rettsmøter før hovedforhandlingenTilsvar kan gis i rettsmøte under saksforberedelsen i stedet for skriftlig.
- § 9-6Innsigelser og avgjørelser om saksbehandlingenPartene har rett til å uttale seg om saksbehandlingen.
- § 9-7Når partene er enige om et kravParagrafen gjelder når partene er enige om et krav.
- § 9-8Forenklet domsbehandlingRetten kan dømme uten hovedforhandling når kravet eller innsigelsene er…
- § 9-9Muntlig eller skriftlig behandling av sakenHovedregelen er muntlig hovedforhandling, men skriftlig behandling er mulig…
- § 9-10Avslutning av saksforberedelsen og sluttinnleggParagrafen setter tidsrammen rett før hovedforhandlingen.
- § 9-11Forberedelse av hovedforhandlingenParagrafen handler om forberedelsen av hovedforhandlingen.
- § 9-12Hvem sitter i retten under hovedforhandlingenRetten kan settes med to meddommere hvis en part krever det.
- § 9-13Rettens styring av hovedforhandlingenParagrafen gir retten ansvaret for å holde hovedforhandlingen effektiv.
- § 9-14Muntlig hovedforhandling og bruk av hjelpedokumenterHovedforhandlingen er muntlig, og bevisene føres direkte for retten.
- § 9-15Rekkefølgen i hovedforhandlingenHovedforhandlingen følger en fast rekkefølge, men retten kan endre den.
- § 9-16Nye krav, påstander og bevis etter saksforberedelsenEtter avsluttet saksforberedelse kan motparten stoppe nye krav, påstander,…
- § 9-17Når saken tas opp til domsParagrafen avslutter hovedforhandlingen.
- § 10-1Småkravprosess: når brukes den forenklede saksbehandlingen?Småkravprosess er hovedregelen for saker under 250 000 kroner i tingretten.
- § 10-2Saksforberedelsen i småkravprosessenStevning, tilsvar og flere saksbehandlingsregler fra allmennprosessen gjelder…
- § 10-3Muntlig sluttbehandling i småkravsakerSmåkravsaker avgjøres normalt i et muntlig rettsmøte, men skriftlig behandling…
- § 10-4Dommen i småkravsaker: frister og innholdSmåkravsaker skal normalt være avgjort med dom innen fire måneder etter…
- § 10-5Sakskostnader i småkravsaker: hva kan du få dekket?Bare bestemte kostnadsposter kan erstattes i småkravsaker.
- § 10-6Anke over dom i småkravsakerParagrafen sier at en dom i en småkravsak kan ankes etter de vanlige reglene…
- § 11-1Hva retten kan bygge avgjørelsen påDommer etter muntlige forhandlinger bygger på det som skjer i rettsmøtet.
- § 11-2Partene styrer saken: rettens forhold til krav og bevisRetten kan bare avgjøre krav som er reist, og holde seg innenfor påstandene.
- § 11-3Rettens ansvar for rettsanvendelsenRetten anvender rettsregler på eget initiativ, innenfor kravene og…
- § 11-4Når partene ikke fullt ut styrer sakenHovedregelen i tvisteloven er at partene styrer saken.
- § 11-5Rettens veiledningsplikt overfor parteneRetten skal veilede om regler, rutiner og formelle forhold.
- § 11-6Aktiv saksstyring: dommerens ansvar for framdriftenRetten skal lage en plan for saken og følge den opp.
- § 11-7Hva skjer når dommeren ikke styrer saken godt nok?Domstollederen skal se til at aktiv saksstyring følges opp.
- § 12-1Prosesskriv: skriftlige innlegg og muntlig henvendelse til rettenInnlegg til retten utenom rettsmøter skjer i prosesskriv.
- § 12-2Hva et prosesskriv må inneholde og hvordan det skal utformesEt prosesskriv må vise domstol, saksnummer, parter, representanter og vedlegg.
- § 12-3Hvor og hvordan prosesskriv sendes innProsesskriv med vedlegg sendes til retten.
- § 12-4Forkynnelse av prosesskrivParagrafen gjelder de skrivene som setter en sak i gang, bringer nye krav inn…
- § 13-1Rettsmøter og fjernmøterDet som ikke skjer i prosesskriv, skal skje i rettsmøte.
- § 13-2Innkalling av parter til rettsmøteParter med advokat innkalles via advokaten, parter uten advokat direkte av…
- § 13-3Innkalling av vitner og sakkyndige til rettsmøteAdvokater innkaller egne vitner, om ikke retten bestemmer noe annet.
- § 13-4Gyldig fravær fra rettsmøteSykdom eller andre hindringer utenfor egen kontroll gir gyldig fravær.
- § 13-5Føring av rettsbokParagrafen krever at det føres rettsbok, altså en skriftlig protokoll, i…
- § 13-6Hva rettsboken skal inneholdeRettsboken viser domstol, sak, tid, sted, dommere, parter, vitner og sakkyndige.
- § 13-7Opptak av forklaringer under hoved- og ankeforhandlingUnder hoved- og ankeforhandling skal forklaringer fra parter og vitner tas opp,…
- § 13-8Forklaringer som skrives inn i rettsboken under hovedforhandlingUnder hoved- eller ankeforhandling i tingrett og lagmannsrett kan retten…
- § 13-9Forklaringer utenfor hovedforhandlingParagrafen gjelder forklaringer som gis utenfor hovedforhandlingen for å sikre…
- § 14-1Partenes rett til innsyn i saksdokumenterParter har rett til innsyn i prosesskriv, rettsbøker, avgjørelser og andre…
- § 14-2Allmennhetens innsyn i rettsdokumenterAllmennheten har innsyn i rettsbøker, rettsmeklingsprotokoller, avgjørelser og…
- § 14-3Når allmennheten ikke får se rettsbøker og avgjørelserVed forbud mot offentlig gjengivelse kan bare avgjørelsens slutning kreves, og…
- § 14-4Unntak fra innsyn i andre saksdokumenterInnsyn stenges i familiesaker, som saker etter ekteskapsloven og barneloven.
- § 14-5Når allmennhetens innsynsrett inntrerInnsyn kan kreves etter hvert som dokumentene kommer inn til retten.
- § 14-6Tvist om innsyn: slik behandler retten kravetRetten avgjør innsynskrav når en part er imot, eller når taushetsplikt kan…
- § 14-7Forskrift om innsynLovteksten ordrett.
- § 15-1Flere krav i én sakSaksøkeren kan ta flere krav mot samme saksøkte i én sak når vilkårene er…
- § 15-2Flere saksøkere eller flere saksøkte i samme sakFlere parter kan saksøke eller saksøkes i én sak hvis grunnvilkårene er oppfylt…
- § 15-3Når en tredjeperson kan tre inn som partEn tredjeperson kan tre inn som part hvis kravet hører under norsk…
- § 15-4Slik trekkes nye krav og parter inn i en sakParagrafen sier hvordan en utvidelse eller endring av saken gjøres teknisk, når…
- § 15-5Flere parter på samme side i en sakParagrafen regulerer forholdet mellom flere som står på samme side i en sak,…
- § 15-6Forening av saker til felles behandlingParagrafen lar retten slå sammen flere separate saker, slik at de behandles…
- § 15-7Partshjelp: støtte til en part i en sakPartshjelp betyr å støtte en part uten selv å bli part.
- § 15-8Skriftlig innlegg om allmenne interesserParagrafen lar foreninger, stiftelser og offentlige organer sende inn et…
- § 15-9Prosessvarsel til tredjepersonParagrafen lar en part varsle en tredjeperson om at det pågår en sak, når det…
- § 16-1Oppdeling av saken: delt behandling og delt avgjørelseRetten kan dele opp forhandlingene om flere krav eller tvistepunkter.
- § 16-2Flytting eller utsettelse av rettsmøte ved fraværParagrafen regulerer fravær fra rettsmøter.
- § 16-3Omberammelse av rettsmøte i andre tilfellerParagrafen gir retten adgang til å flytte rettsmøter (omberamme) også når det…
- § 16-4Utsettelse under hovedforhandlingen i tvistesakerParagrafen gjelder tilfellet der hovedforhandlingen (rettsmøtet der saken føres…
- § 16-5Mangelfull prosesshandling: retting av feil i sivile sakerKan en mangel rettes, skal retten gi frist og veiledning før handlingen avvises.
- § 16-6Unnlatt prosesshandling: oppfriskning etter fraværForsømt handling som regnes som fravær kan reddes ved oppfriskning.
- § 16-7Fristoversitting og fristforelegg: når regnes det som fraværOversittet frist for blant annet gebyr, tilsvar og anke regnes som fravær.
- § 16-8Møtefravær i sivile saker: når uteblivelse er fraværUteblivelse fra avsluttende rettsmøter og fra møte om muntlig tilsvar er fravær.
- § 16-9Avvisning ved fravær: når saksøkeren uteblirFravær hos saksøkeren uten oppfriskning gir avvisning av saken.
- § 16-10Fraværsdom når saksøkte uteblirFraværsdom kan gis mot saksøkte som uteblir, hvis retten ikke gir oppfriskning.
- § 16-11Rettsmidler mot avvisning og fraværsdomAvvisning og fraværsdom angripes ved begjæring om oppfriskning.
- § 16-12Vilkår for oppfriskning etter forsømmelse eller fraværOppfriskning skal gis ved gyldig fravær når parten ikke kan klandres, eller når…
- § 16-13Fristen for å begjære oppfriskningFristen for å begjære oppfriskning er én måned.
- § 16-14Slik behandles en begjæring om oppfriskningParagrafen sier hvordan en begjæring om oppfriskning behandles (oppfriskning…
- § 16-15Hva stansing av en sak innebærerVed stansing legges behandlingen på vent, og fristene slutter å løpe.
- § 16-16Stansing som følger direkte av lovenSaken stanser direkte av loven ved avbrutt domstolsvirksomhet, dødsfall hos…
- § 16-17Avtalt stansing av en sakParagrafen lar partene avtale å stanse saken.
- § 16-18Stansing etter rettens avgjørelseRetten kan stanse saken på begjæring hvis utfallet avhenger av et rettsforhold…
- § 16-19Heving av en sak som har stått stanset i to årParagrafen sier at en stanset sak heves, altså avsluttes uten at retten tar…
- § 17-1Når retten må fastsette verdien av tvistenRetten fastsetter verdien av eget tiltak når verdien påvirker domsmyndighet…
- § 17-2Slik regnes verdien av en tvist: grunnlaget for verdifastsettingenVerdien er det kravet er verdt for saksøkeren når det bringes inn.
- § 17-3Hva som regnes med i verdien av en sakParagrafen sier hva som teller med når verdien av en sak regnes ut.
- § 17-4Særlige regler for å beregne verdien av en tvistParagrafen har to særregler for verdiberegning.
- § 17-5Når kan verdifastsettingen angripes ved ankeParagrafen sier hvor langt en ankeinstans kan overprøve rettens…
- § 18-1Litispendens: pågående sak hindrer ny sak om samme kravParagrafen hindrer at samme krav behandles i to saker samtidig.
- § 18-2Litispendens: når hinderet for ny sak begynner og slutterHinderet starter når forliksklage eller stevning kommer inn, eller når kravet…
- § 18-3Når virkningene av å reise sak inntrer: foreldelse og avvist sakVirkninger etter annen lov, som avbrutt foreldelse, inntrer når skrivet er…
- § 18-4Frafall av søksmål: trekke tilbake et krav i sivile sakerEt krav som trekkes tilbake etter forkynnelse eller framsettelse regnes i…
- § 19-1Dom, kjennelse eller beslutning: hvilken form skal avgjørelsen haDom avgjør krav og anke over dom.
- § 19-2Hvem som treffer avgjørelsen: rettens sammensetning og forberedende dommerAvgjørelser etter rettsmøte treffes av dommerne som deltok i møtet.
- § 19-3Rådslagning og avstemning i rettenRådslagning bør holdes med alle dommere til stede, og er obligatorisk når…
- § 19-4Avsigelse: når en avgjørelse er avsagtEn avgjørelse binder retten fra den er avsagt.
- § 19-5Underretning om rettens avgjørelseParagrafen regulerer hvordan partene får vite hva retten har avgjort.
- § 19-6Utforming og begrunnelse av rettens avgjørelserAvgjørelsen skal være skriftlig, undertegnet og vise domstol, tid, sted,…
- § 19-7Oppfyllingsfrist: hvor lang tid har den som taper?Retten setter en frist for å oppfylle det avgjørelsen pålegger, når den kan…
- § 19-8Retting av feil i en avgjørelseRetten kan rette skrive- og regnefeil og lignende klare feil som gjør at…
- § 19-9Tilleggsavgjørelse når noe ikke er avgjortHar retten unnlatt å ta stilling til noe den skulle avgjort, kan den avsi en…
- § 19-10Omgjøring av rettens avgjørelser under saksgangenBeslutninger og saksstyrende kjennelser kan omgjøres av retten som traff dem.
- § 19-11Rettsforlik: slik inngås forliket i rettenRettsforlik føres inn i rettsboken og undertegnes av partene og rettens…
- § 19-12Rettsforlik: virkninger og adgang til å sette forliket til sideRettsforlik har rettskraftvirkning etter § 19-15.
- § 19-13Fullbyrdelse av rettens avgjørelserAvgjørelser som pålegger noen en handling, en unnlatelse eller å tåle noe, kan…
- § 19-14Når er en avgjørelse rettskraftig?Paragrafen fastslår når en avgjørelse regnes som rettskraftig, altså endelig…
- § 19-15Hva rettskraft innebærerEn rettskraftig avgjørelse binder partene, og i noen tilfeller også andre som…
- § 19-16Utenlandske avgjørelser og rettskraft i NorgeUtenlandske avgjørelser i sivile saker har rettskraft i Norge bare så langt lov…
- § 20-1Sakskostnader: virkeområdet for kapittel 20Kapittel 20 gjelder erstatning for parters sakskostnader i rettssaker;…
- § 20-2Vinneren av en rettssak får dekket sakskostnadeneVinneren har som hovedregel krav på full dekning av sakskostnadene fra…
- § 20-3Sakskostnader når du fikk delvis medholdDelvis seier gir ikke automatisk rett til dekning av kostnader.
- § 20-4Sakskostnader uansett hvem som vantParagrafen lister opp tilfeller der du kan få dekket sakskostnader uansett hvem…
- § 20-5Hvor mye sakskostnader du kan kreve, og kostnadsoppgavenBare nødvendige kostnader erstattes, og det må ha vært rimelig å pådra dem ut…
- § 20-6Sakskostnader når flere står på samme sideNår flere står på samme side i en sak, vurderes hver av dem for seg når det…
- § 20-7Hvem som svarer for sakskostnadeneKostnadsansvaret ligger hos parten selv.
- § 20-8Når og hvordan retten avgjør sakskostnaderKostnader avgjøres for hvert rettsnivå i avgjørelsen som avslutter saken der.
- § 20-9Overprøving av sakskostnadsavgjørelserAnkedomstolen kan overprøve kostnadsavgjørelser fra lavere instanser i den…
- § 20-10Prosessfullmektigens fortrinnsrett til sakskostnaderFår en part tilkjent sakskostnader, står prosessfullmektigen (den som fører…
- § 20-11Sikkerhet for sakskostnader fra saksøker bosatt utenlandsSaksøkt kan kreve sikkerhet for sakskostnader fra en saksøker uten bopel i…
- § 20-12Statens ansvar for partenes sakskostnader ved rettens feilStaten kan bli ansvarlig for partens sakskostnader når rettens feil er alvorlig…
- § 21-1Hva bevisreglene gjelderParagrafen sier hva bevisreglene i kapittelet handler om: det faktiske…
- § 21-2Bevisvurderingen: fri bevisvurderingRetten vurderer bevisene fritt og bestemmer selv hvilke faktiske forhold…
- § 21-3Rett og plikt til å føre bevisPartene har som hovedregel rett til å føre de bevisene de ønsker.
- § 21-4Partenes plikt til å opplyse saken sannferdigPartene må bidra til at saken blir riktig og fullstendig opplyst.
- § 21-5Alles plikt til å forklare seg og gi tilgang til bevisParagrafen fastsetter at alle, ikke bare partene, kan bli pålagt å forklare seg…
- § 21-6Bevistilbud: si fra hvilke bevis du vil føreEt bevistilbud er partenes melding til retten om hvilke bevis de akter å føre.
- § 21-7Når retten kan nekte å ta imot bevisBevis kan bare føres om forhold som kan ha betydning for avgjørelsen.
- § 21-8Bevisføring må stå i forhold til sakens betydningBevisføringen skal stå i rimelig forhold til sakens betydning.
- § 21-9Bevisføring i saker som behandles muntligParagrafen setter hovedregelen for saker som avgjøres etter muntlig behandling.
- § 21-10Fjernavhør: forklaring over video eller telefonParter, vitner og sakkyndige kan avhøres på avstand når det er hensiktsmessig…
- § 21-11Bevisopptak: sikre bevis utenfor hovedforhandlingenBevisopptak er avhør eller undersøkelse utenfor hovedforhandlingen, i muntlige…
- § 21-12Skriftlige forklaringer som bevisParagrafen sier når en skriftlig forklaring kan brukes som bevis.
- § 21-13Bevis i saker som behandles skriftligParagrafen gjelder bevis i saker som avgjøres skriftlig.
- § 22-1Bevisforbud for rikets sikkerhet og forhold til fremmed statParagrafen stenger for bevis om opplysninger som staten holder hemmelige fordi…
- § 22-2Bevisforbud om regjeringskonferanserParagrafen forbyr bevis om hva som er drøftet i regjeringskonferanser.
- § 22-3Bevisforbud ved lovbestemt taushetspliktBevis som ville krenke lovbestemt taushetsplikt for visse offentlige og…
- § 22-3aVergens taushetsplikt som bevisforbudBevis som ville krenke en oppnevnt verges lovbestemte taushetsplikt, kan ikke…
- § 22-4Bevisforbud om lukkede rettsforhandlinger, dommere og meklingBevis om hva som er sagt i forhandlinger som retten har pålagt taushet om, kan…
- § 22-5Betroelser til advokater, leger og andre yrkesutøvereRetten kan ikke ta imot bevis fra bestemte yrkesgrupper om det som er betrodd…
- § 22-6Vandel og troverdighet som bevisBevis om vandel, seksuell atferd og alminnelig troverdighet er forbudt, men…
- § 22-6aPolitiets og påtalemyndighetens interne saksforberedelse som bevisBevis om politiets og påtalemyndighetens interne saksforberedelse i…
- § 22-7Bevis skaffet på utilbørlig måteParagrafen lar retten avvise bevis som er skaffet på en klanderverdig måte.
- § 22-8Nærstående kan nekte å legge fram bevisParagrafen gir partens nære familie rett til å nekte å legge fram bevis om det…
- § 22-9Bevisfritak ved fare for straff eller belastningPart eller vitne kan nekte å legge fram bevis som kan medføre straff for dem…
- § 22-10Forretningshemmeligheter som bevisParagrafen gir en part eller et vitne rett til å nekte å legge fram bevis hvis…
- § 22-11Kildevern for redaktører og medier i rettssakRedaktører kan nekte å røpe forfattere og kilder i en rettssak.
- § 22-12Taushetsplikt og lukkede dører for vernede bevisNår vernede bevis føres, kan retten sikre dem med taushetsplikt og lukkede…
- § 23-1Partens plikt til å møte i rettsmøteEn part uten gyldig fravær må møte personlig når retten innkaller etter § 13-2.
- § 23-2Partsavhør: parten som forklarer seg for rettenEn part må forklare seg personlig hvis en annen part eller retten krever det.
- § 24-1Vitneplikt: plikten til å møte som vitneDen som kan ha noe å forklare av betydning for faktum i saken, må møte som…
- § 24-2Vitner som er innelåst i en institusjonParagrafen gjelder vitner som er innelåst i en institusjon.
- § 24-3Når vitner ikke bør innkalles: bevisforbud og rett til å nekte å forklare segVitner som bare skal spørres om forbudt eller unntatt stoff, bør som regel ikke…
- § 24-4Vitnets plikt til å forberede seg og ta med bevisParagrafen sier hva et vitne må gjøre utover å møte opp.
- § 24-5Vitner som uteblir eller møter berusetParagrafen gir retten to virkemidler mot vitner som skaper problemer.
- § 24-6Vitner høres ett og ettHovedregelen er at vitner høres ett og ett, og at de ikke sitter i salen og…
- § 24-7Part må forlate rettssalen under vitneavhørNoen vitner tør ikke si alt når parten eller andre sitter og hører på.
- § 24-8Innledning til vitneavhør: spørsmål, adressevern og forsikringAvhøret starter med spørsmål om hvem vitnet er og hvilken tilknytning det har…
- § 24-9Slik gjennomføres et vitneavhørDen som har kalt inn vitnet, spør først, så motparten og til slutt retten.
- § 24-10Barn som vitner i sivile sakerBarn under 12 år avhøres bare etter en avveining av barnets behov mot sakens…
- § 24-11Sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitnerParagrafen sender vitner som er alvorlig sinnslidende eller i stor grad psykisk…
- § 25-1Hva er sakkyndigbevis?Paragrafen forklarer hva sakkyndigbevis er: en vurdering fra en fagperson av…
- § 25-2Når retten kan oppnevne sakkyndigRetten kan oppnevne en sakkyndig når en part ber om det, eller av eget tiltak…
- § 25-3Antall sakkyndige, valg av sakkyndig og sakkyndige utvalgHovedregelen er én sakkyndig, men flere kan oppnevnes når kostnader og tidsbruk…
- § 25-4Mandat og instrukser til sakkyndigeDet er retten som bestemmer hva den sakkyndige skal ta stilling til, og som gir…
- § 25-5Sakkyndigerklæring og muntlig forklaringUtgangspunktet er at den sakkyndige leverer en skriftlig erklæring.
- § 25-6Sakkyndige vitnerParter kan selv hente inn sakkyndige og la dem forklare seg som vitner.
- § 26-1Hva er realbevis?Realbevis er en samlebetegnelse for personer og ting som gir informasjon til…
- § 26-2Slik føres dokumentbevisEt dokument blir bevis ved at det gås gjennom i retten og de viktige delene…
- § 26-3Hvordan andre realbevis føresParagrafen forteller hvordan andre realbevis enn dokumenter presenteres for…
- § 26-4Personer som bevisEn person kan selv være et bevis, for eksempel når kroppen eller…
- § 26-5Plikt til å stille gjenstander til rådighet som bevisAlle må stille gjenstander de har eller kan skaffe, til rådighet som bevis.
- § 26-6Krav til begjæring om bevistilgangDen som ber om tilgang til realbevis, må peke ut hvilke gjenstander kravet…
- § 26-7Tvist om tilgang til bevisgjenstanderRetten kan kreve å se en omstridt gjenstand for å avgjøre om den er bevis.
- § 26-8Tvangsfullbyrdelse av kjennelse om bevistilgangParagrafen lar retten få en kjennelse om tilgang til bevis gjennomført med…
- § 27-1Når kan bevisopptak brukesParagrafen sier når det kan tas bevisopptak, altså rettslig avhør av parter,…
- § 27-2Begjæring om bevisopptak og rettens avgjørelseRetten kan beslutte bevisopptak etter begjæring eller av eget tiltak.
- § 27-3Slik gjennomføres et bevisopptakBevisopptak følger de vanlige reglene for bevismidlet, så langt de passer.
- § 27-4Direkte avhør og fjernavhør ved bevisopptakParagrafen sier hvordan et bevisopptak gjennomføres.
- § 27-5Hvordan en bevisundersøkelse utføresDen som undersøker, skal gjøre det som trengs for å oppnå formålet med…
- § 27-6Redegjørelse etter bevisundersøkelseParagrafen gjelder den som har gjennomført en bevisundersøkelse.
- § 27-7Bevisopptak utenfor domstoleneParagrafen sier at partene kan bli enige om å ta opp bevis utenfor domstolene.
- § 28-1Bevissikring før eller utenfor rettssakParagrafen åpner kapittel 28 om bevissikring, som er å sikre bevis før eller…
- § 28-2Vilkår for bevissikringParagrafen setter vilkårene for å kreve bevissikring før en sak er reist.
- § 28-3Krav om bevissikring og rettens behandlingKravet fremmes for domstolen der en eventuell sak kunne vært reist, og motpart…
- § 28-4Gjennomføring av bevissikringParagrafen sier at bestemmelsene som ellers gjelder for å få tilgang til…
- § 28-5Hvem betaler kostnadene ved bevissikringParagrafen sier hvem som bærer kostnadene ved bevissikring.
- § 28A-1Informasjonspålegg ved brudd på immaterialrettigheterRetten kan pålegge den som krenker en immaterialrettighet å opplyse om…
- § 28A-2Grenser for informasjonspåleggInformasjonspålegg krever at opplysningene kan ha betydning for å håndheve…
- § 28A-3Slik begjæres informasjonspåleggInformasjonspålegg kan kreves i et inngrepssøksmål eller uavhengig av det, ved…
- § 28A-4Rettens avgjørelse av informasjonspåleggTvist om informasjonspålegg avgjøres ved kjennelse, og avgjørelsen kan påankes…
- § 28A-5Sakskostnader og utlegg ved informasjonspåleggParagrafen fordeler kostnader ved informasjonspålegg.
- § 29-1Lagmannsretten som ankeinstansParagrafen sier at lagmannsretten er ankeinstansen for avgjørelser fra…
- § 29-2Hvilke avgjørelser kan ankes, og når stenges ankeadgangenDommer, kjennelser og beslutninger kan alle ankes.
- § 29-3Ankegrunner: hvilke feil kan en anke bygge påDommer og kjennelser kan ankes for feil i faktum, rettsanvendelse eller…
- § 29-4Hvilke krav kan tas med i ankesaken, og kan nye krav føres innAnken gjelder som hovedregel krav som tingretten har avgjort.
- § 29-5Ankefrister i sivile sakerHovedregelen er én måneds ankefrist.
- § 29-6Avkall på ankerettenParagrafen lar partene gi avkall på retten til å anke.
- § 29-7Avledet anke: anke etter at motparten har anketAvledet anke gir en part som selv har mistet ankeretten, adgang til å anke når…
- § 29-8Partsstilling ved anke: hvem kan anke og hvem er motpartParagrafen sier hvem som kan anke, og hvem ankesaken må rettes mot.
- § 29-9Ankeerklæringen: slik tar du ut en ankeAnken tas ut ved en ankeerklæring til domstolen som traff avgjørelsen.
- § 29-10Hva skjer først med en anke: mottaksrettens kontroll og tilsvarsfristMangler ved anken kan rettes etter §§ 16-5 og 16-6, men lagmannsretten avgjør…
- § 29-11Anketilsvaret: motpartens svar på ankenAnketilsvaret er motpartens svar på anken, og loven sier at han bør levere det.
- § 29-12Avvisning, heving og opphevelse av anke før ankeforhandlingLagmannsretten kan avvise anken, heve saken eller oppheve avgjørelsen under…
- § 29-13Samtykke til anke og nektelse av anke i lagmannsrettenUnder 250 000 kroner i pengesaker krever anken samtykke fra lagmannsretten.
- § 29-14Videre saksforberedelse i ankesakenParagrafen gjelder saker som ikke avgjøres etter §§ 29-12 og 29-13.
- § 29-15Skriftlig behandling av anker over kjennelser og beslutningerParagrafen sier hvordan lagmannsretten behandler anker som ikke gjelder en dom.
- § 29-16Muntlig eller skriftlig behandling av anke over domAnker over dom avgjøres normalt etter muntlig ankeforhandling.
- § 29-17Meddommere i lagmannsretten ved anke over domParagrafen gjelder hvem som sitter i retten når en dom ankes.
- § 29-18Slik foregår muntlig ankeforhandlingAnkeforhandlingen følger i hovedsak reglene for hovedforhandling i kapittel 9.
- § 29-19Frafall av erklært ankeParagrafen sier når den som har anket, kan gi opp anken.
- § 29-20Hva lagmannsretten kan prøve i en ankesakRetten prøver bare de kravene som er anket.
- § 29-21Saksbehandlingsfeil: når får en feil virkning i ankesakenEn feil får virkning hvis det er nærliggende at den kan ha påvirket avgjørelsen.
- § 29-22Anke over saksbehandlingen og realitetsavgjørelse i lagmannsrettenVed anke over både saksbehandling og realitet tas saksbehandlingen som regel…
- § 29-23Utfallet av ankesaken i lagmannsrettenAnken avgjøres ved dom eller kjennelse.
- § 29-24Hva skjer med saken etter at en avgjørelse er opphevetNår lagmannsretten har opphevet en avgjørelse, sendes saken til den domstolen…
- § 30-1Høyesterett som ankeinstansParagrafen slår fast at Høyesterett er ankeinstans for avgjørelser fra…
- § 30-2Direkte anke til HøyesterettDirekte anke går fra tingrett til Høyesterett uten om lagmannsretten.
- § 30-3Ankereglene for lagmannsretten gjelder også i HøyesterettAnkereglene i kapittel 29 gjelder i Høyesterett med tilpasninger.
- § 30-4Samtykke til anke over dom i HøyesterettAnke over dom til Høyesterett krever samtykke fra ankeutvalget.
- § 30-5Nektelse av anke over kjennelser og beslutningerParagrafen gir Høyesterett en adgang til å stoppe anker over kjennelser og…
- § 30-6Begrenset adgang til videre anke over kjennelserParagrafen setter en grense for videre anke.
- § 30-7Nye krav og nye bevis i HøyesterettNår ankeutvalget har sluppet en anke gjennom etter § 30-4, eller åpnet for…
- § 30-8Saksforberedelse i ankesaker for HøyesterettHøyesterett vurderer om en ankesak trenger mer forberedelse.
- § 30-9Anke til Høyesterett over kjennelser og beslutningerAnke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt skriftlig.
- § 30-10Muntlig eller skriftlig behandling av anke over dom i HøyesterettAnke over dom i Høyesterett avgjøres normalt etter muntlig ankeforhandling.
- § 30-11Muntlig ankeforhandling i HøyesterettParagrafen fastsetter hvordan muntlig ankeforhandling for Høyesterett foregår.
- § 30-12Saker med mer enn fem dommere i HøyesterettParagrafen gjelder saker som Høyesterett avgjør med flere enn fem dommere,…
- § 30-13Statens rett til å opptre når lov kan stride mot GrunnlovenParagrafen gir staten rett til å opptre i visse saker for Høyesterett.
- § 30-14Når Høyesterett opphever og sender saken tilbakeHøyesterett skal oppheve når det er feil og ikke forsvarlig grunnlag for å…
- § 30-15Opphevelse også av tingrettens avgjørelseParagrafen gjelder når en feil ikke bare rammer avgjørelsen i ankeinstansen,…
- § 31-1Gjenåpning: virkeområde og hvilken domstol som behandler begjæringenKapitlet gjelder gjenåpning av rettskraftig avgjorte saker.
- § 31-2Hvilke avgjørelser kan gjenåpnesBare rettskraftige avgjørelser som avslutter behandlingen av et krav kan…
- § 31-3Gjenåpning på grunn av feil ved rettergangenParagrafen gjelder feil ved rettergangen, ikke ved innholdet i avgjørelsen.
- § 31-4Gjenåpning på grunn av feil ved avgjørelsenParagrafen gir to grunnlag for gjenåpning som gjelder selve avgjørelsen, ikke…
- § 31-5Begrensninger i retten til gjenåpningGrunner som er forkastet i saken, kan ikke brukes til gjenåpning.
- § 31-6Frister for gjenåpningParagrafen setter frister for å be om gjenåpning.
- § 31-7Hva en begjæring om gjenåpning må inneholdeBegjæringen må angi domstol, parter og avgjørelsen som kreves gjenåpnet.
- § 31-8Hvordan retten behandler en begjæring om gjenåpningBegjæringen behandles etter reglene for kjennelsesanker, med to unntak.
- § 31-9Forenklet avgjørelse av begjæring om gjenåpningParagrafen gir en snarvei for begjæringer som åpenbart ikke kan føre fram.
- § 32-1Midlertidig sikring: arrest og midlertidig forføyningMidlertidig sikring omfatter arrest og midlertidig forføyning.
- § 32-2Hvilke vanlige regler gjelder ved midlertidig sikringParagrafen kobler saker om midlertidig sikring til resten av tvisteloven.
- § 32-3Arrest og midlertidig sikring i skip og luftfartøyerSjølovens kapittel 4 gjelder i tillegg ved arrest i skip og ved midlertidig…
- § 32-4Hvilken domstol behandler begjæring om midlertidig sikringHovedregelen er tingretten i kretsen der saksøkte har alminnelig verneting.
- § 32-5Begjæring om midlertidig sikring: form og innholdBegjæringen kan settes fram skriftlig eller muntlig.
- § 32-6Rettens foreløpige prøving av begjæring om sikringParagrafen gir retten en tidlig sil i saker om midlertidig sikring.
- § 32-7Muntlig forhandling og kjennelse ved midlertidig sikringHovedregelen er kjennelse etter muntlig forhandling med begge parter innkalt.
- § 32-8Etterfølgende muntlig forhandling om midlertidig sikringParagrafen gir en sikkerhetsventil når retten har besluttet midlertidig sikring…
- § 32-9Kan hovedkravet dømmes samtidig med midlertidig sikringHovedkravet kan trekkes inn i sikringssaken hvis det kan avgjøres forsvarlig og…
- § 32-10Sakskostnader ved midlertidig sikringParagrafen gjelder sakskostnader (utgifter til saken) i saker om midlertidig…
- § 32-11Erstatning når midlertidig sikring var uberettigetSaksøkeren må erstatte tap hvis kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.
- § 32-12Sikkerhetsstillelse ved midlertidig sikringParagrafen gjør sikkerhetsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 gjeldende…
- § 32-13Når stilt sikkerhet kan frigisParagrafen sier når saksøkeren kan få frigitt sikkerhet som er stilt for mulig…
- § 33-1Innledning til reglene om arrestParagrafen åpner kapitlet om arrest.
- § 33-2Sikringsgrunn for arrest i formuesgoderArrest krever at skyldnerens atferd gir grunn til å frykte at kravet ellers…
- § 33-3Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn ved arrestHovedregelen er at både kravet og sikringsgrunnen må være sannsynliggjort.
- § 33-4Hva rettens avgjørelse om arrest skal inneholdeAvgjørelsen skal nevne partene, kravet med maksimum og sikringsgrunnen.
- § 33-5Slik gjennomføres en arrestArrest skal gjennomføres straks, men først etter at eventuell sikkerhet er…
- § 33-6Valg av formuesgode ved arrestArrest kan tas i det samme som utleggspant kan tas i, og i visse pengekrav.
- § 33-7Virkningen av arrest og rettsvernSkyldneren mister retten til å disponere over det arresterte til skade for…
- § 33-8Arrest i fly og andre luftfartøyParagrafen lar sjølovens regler om arrest i skip gjelde tilsvarende for fly.
- § 33-9Oppheve en arrestSaksøkte kan be om opphevelse ved nye bevis, endrede forhold eller utilbørlig…
- § 33-10Når en arrest faller bort av seg selvArrest faller bort uten opphevelse i seks situasjoner, blant annet utlegg,…
- § 33-11Vilkår for utreiseforbudUtreiseforbud krever at skyldneren er i ferd med å forlate landet, og at det er…
- § 33-12Rettens avgjørelse om utreiseforbudParagrafen sier hva en avgjørelse om utreiseforbud må inneholde.
- § 33-13Arrest i stedet for utreiseforbud under gjennomføringenParagrafen regulerer hva som skjer hvis det under gjennomføringen av et…
- § 33-14Når utreiseforbud og frihetsinnskrenkninger faller bortParagrafen setter en tidsgrense for de sterkeste tiltakene ved utreiseforbud.
- § 34-1Sikringsgrunn for midlertidig forføyningDet finnes to sikringsgrunner: å verne et krav mot saksøktes atferd, eller å få…
- § 34-2Beviskrav og sikkerhet ved midlertidig forføyningKrav og sikringsgrunn må sannsynliggjøres, ikke bevises fullt ut.
- § 34-3Rettens avgjørelse om midlertidig forføyningEn forføyning kan påby, forby eller pålegge å tåle noe, eller sette et…
- § 34-4Slik gjennomføres en midlertidig forføyningForføyningen gjennomføres straks saksøkeren begjærer det, etter reglene i…
- § 34-5Oppheve eller endre en midlertidig forføyningSaksøkte kan be om opphevelse eller innskrenking ved nye bevis, endrede forhold…
- § 34-6Når en midlertidig forføyning faller bortForføyningen faller bort av seg selv i fem tilfeller, blant annet når en frist…
- § 34-7Midlertidig forføyning mot piratvarer og etterlignede varer ved grensenRetten kan pålegge tollen å stanse varer som krenker immaterialrettigheter.
- § 34-8Forføyning for å verne forretningshemmeligheterParagrafen gjelder midlertidig forføyning for å verne en forretningshemmelighet.
- § 35-1Gruppesøksmål: virkeområde og begreperParagrafen åpner kapittelet om gruppesøksmål.
- § 35-2Vilkår for å føre gruppesøksmålKravene må bygge på samme eller nesten samme faktiske og rettslige grunnlag.
- § 35-3Hvem kan reise gruppesøksmål, og hvordan reises sakenMedlemmer, foreninger, stiftelser og visse offentlige organer kan reise…
- § 35-4Rettens godkjenning av gruppesøksmålRetten avgjør tidlig om gruppesøksmålet fremmes eller avvises.
- § 35-5Varsel til gruppemedlemmer når gruppesøksmål er godkjentRetten skal sørge for at godkjente gruppesøksmål blir gjort kjent for dem som…
- § 35-6Gruppesøksmål med registrering av medlemmerBare registrerte gruppemedlemmer omfattes, med mindre saken går etter § 35-7.
- § 35-7Gruppesøksmål uten registrering (opt-out-modellen)Retten kan gjøre alle med krav innenfor rammen til medlemmer uten registrering.
- § 35-8Utmelding fra gruppesøksmålAlle kan tre ut av et gruppesøksmål, og utmeldingen gjelder fra retten mottar…
- § 35-9Grupperepresentanten og gruppens advokatGrupperepresentanten ivaretar gruppens rettigheter og plikter og skal holde…
- § 35-10Særspørsmål og undergrupper i gruppesøksmålRetten kan holde tvistepunkter som bare gjelder få medlemmer utenfor…
- § 35-11Dom og forlik i gruppesøksmålAvgjørelsen binder alle som er gruppemedlemmer på avgjørelsestidspunktet.
- § 35-12Sakskostnader i gruppesøksmålGrupperepresentanten har rett og plikt til sakskostnader i gruppesøksmålet.
- § 35-13Godtgjøring til grupperepresentant og prosessfullmektigParagrafen gir grupperepresentanten krav på godtgjøring for arbeidet og dekning…
- § 35-14Gruppemedlemmenes økonomiske ansvar i gruppesøksmålRegistrerte medlemmer kan bli holdt ansvarlige for kostnader, bare innenfor…
- § 35-15Gruppe på saksøktesidenParagrafen utvider gruppereglene til å gjelde når mange står samlet på…
- § 36-1Søksmål om rettslig prøving av tvangsvedtak: hva kapitlet gjelderKapitlet gjelder søksmål om rettslig prøving av forvaltningens tvangsvedtak mot…
- § 36-2Slik reises søksmål mot tvangsvedtak, og hvilken rett som behandler detSøksmål reises ved krav til myndigheten som traff vedtaket, som sender det til…
- § 36-3Hvem kan reise søksmål mot tvangsvedtak, og hvem søksmålet rettes motSøksmål reises av den vedtaket gjelder, eller av den en særlov gir adgang.
- § 36-4Rettens sammensetning i saker om tvangsvedtakParagrafen sier hvem som sitter i retten når tingretten behandler saker om…
- § 36-5Hurtig behandling og full prøving av tvangsvedtakHovedforhandling skal berammes straks.
- § 36-6Rettighetene til den private parten i saker om tvangsvedtakRetten kan hoppe over forsikring og personlig avhør av den private parten.
- § 36-7Lukkede dører og skjerming av dokumenter i saker om tvangsvedtakSakene etter kapittel 36 er skjermet fra offentligheten.
- § 36-8Staten betaler kostnadene i saker om tvangsvedtakHovedregelen er at staten dekker hele regningen for saker om rettslig prøving…
- § 36-9Når en dom om opphør av tvangsvedtak får virkningGår dommen ut på at tvangsvedtaket skal opphøre, gjelder det med en gang.
- § 36-10Anke i saker om tvangsvedtakDen private parten slipper de detaljerte kravene til ankeerklæring i § 29-9…
- § 37-1IkraftsettingLovteksten ordrett.
- § 37-2OvergangsreglerLovteksten ordrett.
Ingen paragrafer matcher søket.