§ 2-4. Stedfortreder for mindreårige og personer uten handleevne
- Vergen er stedfortreder for personer som mangler prosessdyktighet etter § 2-2 tredje ledd.
- Er foreldre verge i fellesskap, gjelder vergemålsloven § 18.
- Mindreårige over 15 år skal varsles til rettsmøter og få prosesskriv, og har rett, men ikke plikt, til å møte.
- Statsforvalteren skal ha stevning når saken gjelder midler han forvalter, og kan tre inn i saken.
§ 2-4. Stedfortreder for mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne mv
Paragrafen sier hvem som fører saken for personer som ikke er prosessdyktige (ikke kan opptre selv i retten). Det er vergen. Har en mindreårig foreldre som er verge i fellesskap, gjelder reglene i vergemålsloven § 18. Etter denne skal vergene som utgangspunkt handle sammen, og blir de uenige i noe som betyr noe for den mindreårige, avgjør statsforvalteren. En verge kan gi den andre fullmakt til å opptre alene. Møter bare den ene vergen etter forsvarlig varsel om et rettergangsskritt, anses vedkommende å ha fullmakt fra den andre, med mindre noe annet blir opplyst.
Andre ledd gir mindreårige over 15 år en egen stilling, selv om vergen fører saken. De skal varsles til rettsmøtene, og retten skal opplyse dem om at de har rett, men ikke plikt, til å møte. De skal få prosesskrivene samtidig med vergen, med mindre de selv har sagt at det er unødvendig. Innsynsretten følger § 14-1 første ledd. Etter den har mindreårige parter over 15 år samme innsynsrett i sakens dokumenter som andre parter, mens yngre parter kan få innsyn når alder og modenhet tilsier det, men ikke i opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
Tredje ledd gjelder søksmål om midler som statsforvalteren forvalter etter vergemålsloven. Stevningen skal da også forkynnes for statsforvalteren. Statsforvalteren kan tre inn i saken når personen mangler prosessdyktighet. Da kommer statsforvalterens prosesshandlinger personen til gode, selv om de strider mot personens egne handlinger. Eksempel: en part mangler prosessdyktighet, og saken gjelder midler som statsforvalteren forvalter. Motparten må da forkynne stevningen for både stedfortrederen og statsforvalteren.
Paragrafen er en spesialregel til § 2-3, som gjelder stedfortreder generelt og sier at en part bare kan ha én om gangen. Stedfortreder for upersonlige rettssubjekter står i § 2-5. Om en part kan være med i saken selv, avgjøres etter § 2-2. Adgangen til å bruke prosessfullmektig, og hvem som kan være det, står i §§ 3-1 til 3-3. Partsevne er regulert i § 2-1.