§ 24-10. Barn som vitner i sivile saker

Paragrafen gir egne regler for barn som skal forklare seg som vitner i en sivil sak. Reglene trapper opp etter alder. For barn under 12 år finnes det ingen automatisk rett til å få dem avhørt. Retten må først veie hensynet til barnet opp mot hvor viktig forklaringen er for å få saken belyst. Barnet blir heller ikke kalt inn før det er grunn til å tro at et avhør faktisk lar seg gjennomføre.

For barn under 16 år er det retten som bestemmer hvordan avhøret legges opp. Den skal ta hensyn både til barnets interesser og til at saken må bli forsvarlig opplyst. Barn i denne aldersgruppen avgir dessuten ikke vitneforsikring, altså det formelle løftet om å forklare seg sannferdig som andre vitner gir. Eksempel: en part ønsker å føre et barn under 12 år som vitne. Retten må da først avgjøre om avhør i det hele tatt skal skje, og deretter hvordan det i så fall skal gjøres.

Barnets verge eller en annen foresatt skal få mulighet til å sitte med under avhøret. Bare særlige grunner kan tale mot dette. Tilstedeværelse er altså hovedregelen, og fravær må begrunnes.

Paragrafen må leses sammen med de alminnelige reglene om vitneavhør. Hvert vitne avhøres for seg og skal som hovedregel ikke sitte inne under forhandlingene før forklaringen er gitt (§ 24-6). Retten kan la en part eller andre forlate rettssalen mens vitnet forklarer seg, når det er særlig grunn til å frykte at vitnet ellers ikke snakker fritt (§ 24-7). Avhøret innledes med spørsmål om blant annet navn og forhold til partene (§ 24-8), og rekkefølgen på spørsmålene følger § 24-9. Dette er de generelle rammene, og § 24-10 er en særregel for barn. Ordningen i første til tredje ledd brukes også for vitner som er alvorlig sinnslidende eller i betydelig grad psykisk utviklingshemmet, slik § 24-11 sier. Reglene om vitneplikt (§ 24-1) og partsavhør (§ 23-2) er blant dem som viser hit.