§ 21-4. Partenes plikt til å opplyse saken sannferdig

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Partene må bidra til at saken blir riktig og fullstendig opplyst.
De må gi forklaringer, tilby bevis og gi tilgang etter § 21-5.
Viktige bevis parten ikke har selv og motparten neppe kjenner, må opplyses.
Plikten gjelder også når beviset støtter motparten.

Lovteksten ordrett

§ 21-4. Partenes sannhets- og opplysningsplikt

(1) Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelser og tilby de bevis som er nødvendig for å oppfylle plikten, og har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang i henhold til § 21-5.

(2) En part skal også opplyse om viktige bevis som parten ikke har hånd om, og som parten ikke har grunn til å regne med at den annen part er kjent med. Dette gjelder uansett om beviset er til støtte for parten selv eller den annen part.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 21-4

Hva betyr dette?

Partene i en sivil sak har ikke bare rett til å legge fram bevis. De har også en plikt til å bidra til at saken blir riktig og fullstendig belyst. Det innebærer å gi de forklaringene som trengs, tilby bevis og la andre få tilgang til det som kan være bevis, slik § 21-5 krever.

Andre ledd går lenger. En part skal også opplyse om viktige bevis som parten selv ikke har hånd om, når parten ikke har grunn til å tro at motparten kjenner til dem. Plikten gjelder uavhengig av hvem beviset hjelper. Selv et bevis som støtter motparten, må altså nevnes hvis det er viktig og motparten neppe vet om det.

Eksempel: En part vet at en tredjeperson sitter med et dokument som taler mot partens eget standpunkt. Parten har ikke dokumentet selv og har ikke grunn til å tro at motparten kjenner til det. Parten må da si fra til retten om at dokumentet finnes.

Paragrafen hører sammen med flere naboregler. § 21-5 slår fast at enhver plikter å forklare seg om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander som kan være bevis, med de begrensningene som følger av kapittel 22 og andre bevisregler. § 21-3 gir partene retten til å føre bevis, og § 21-6 sier at partene i et bevistilbud skal opplyse retten om hvilke bevis de vil føre. Grensene for bevisføringen ligger i § 21-7 om betydning for avgjørelsen og § 21-8 om rimelig forhold til sakens betydning. Hva retten så gjør med bevisene, er regulert i § 21-2. Bevisreglene gjelder ifølge § 21-1 det faktiske avgjørelsesgrunnlaget.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →