§ 23-2. Partsavhør: parten som forklarer seg for retten

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 23-2. Partsavhør

(1) En part plikter personlig å avgi partsforklaring hvis en annen part eller retten krever det. Forklaringen skal gis direkte for retten om parten er til stede i rettsmøtet. Ellers gis forklaringen ved fjernavhør etter § 21-10 eller ved bevisopptak etter § 21-11.
(2) En part avhøres først av sin prosessfullmektig, så av andre parter og deretter av retten. En part som ikke har prosessfullmektig, avhøres først av retten. Retten kan endre rekkefølgen om det er hensiktsmessig. For øvrig gjelder reglene om vitneavhør i §§ 24-4, 24-7, 24-8, § 24-9 annet til femte ledd og §§ 24-10 og 24-11 tilsvarende for partsavhør.
(3) Når parter forklarer seg om krav de ikke har partsstilling for, får reglene om vitner anvendelse.
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 23-2
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer partsavhør, altså at en part forklarer seg som bevis. Parten har plikt til å forklare seg personlig når en annen part eller retten krever det. Er parten til stede i rettsmøtet, skal forklaringen gis direkte for retten. Ellers kan den gis ved fjernavhør (§ 21-10) eller bevisopptak (§ 21-11).

Andre ledd bestemmer rekkefølgen. En part som har prosessfullmektig, blir først avhørt av fullmektigen, deretter av de andre partene og til slutt av retten. Har parten ingen fullmektig, starter retten. Retten kan endre rekkefølgen hvis det passer bedre. For øvrig gjelder mange av reglene om vitneavhør tilsvarende. For eksempel kan retten pålegge en part å ta med dokumenter og andre bevis (§ 24-4). Før forklaringen skal retten formane parten til å forklare seg sannferdig og fullstendig (§ 24-8), og avhøret skal skje slik at det gir en klar og sannferdig forklaring (§ 24-9). Retten kan også bestemme at andre skal forlate rettssalen under avhøret (§ 24-7), og reglene om barn (§ 24-10) og alvorlig sinnslidende (§ 24-11) gjelder tilsvarende.

Forklarer en part seg om krav vedkommende ikke selv er part i, gjelder reglene om vitner. Fjerde ledd gir Kongen adgang til å gi forskrift om at opptak etter § 13-7 kan spilles av i stedet for direkte forklaring, helt eller delvis, hvis forsvarlig saksbehandling ikke taler imot. Etter § 13-7 skal det tas opp parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling, og den som skal avhøres, skal varsles om opptaket.

Partsavhør er noe annet enn møteplikten i § 23-1: møteplikten handler om å være til stede, mens § 23-2 handler om å forklare seg. Vitneplikten i § 24-1 gjelder enhver som kan ha noe å forklare. Partens rett til å nekte følger av fritakene i kapittel 22, for eksempel § 22-10 om forretningshemmeligheter og § 22-11 om kildevern. Taushetsplikt og lukkede dører følger av § 22-12 når slike bevis føres.

Eksempel: Retten krever at en part forklarer seg. Parten sitter i rettssalen, så forklaringen gis direkte. Har parten en prosessfullmektig, stiller denne spørsmålene først, deretter motparten og til slutt retten.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak