§ 27-2. Begjæring om bevisopptak og rettens avgjørelse

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Retten kan beslutte bevisopptak etter begjæring eller av eget tiltak.
Begjæringen må komme tidlig i saksforberedelsen og være begrunnet, ellers kan retten avslå den.
Bevisopptaket kan gjøres av en annen domstol etter rettsanmodning.
Retten kan oppnevne sakkyndig og overlate undersøkelsen til vedkommende.

Lovteksten ordrett

§ 27-2. Begjæring om bevisopptak. Rettens avgjørelse

(1) Retten som har saken, kan beslutte bevisopptak foretatt etter begjæring fra en part eller av eget tiltak i saker hvor retten etter § 21-3 annet ledd har plikt til å sørge for et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.

(2) Viser det seg å være behov for bevisopptak, må begjæring om dette settes fram snarest mulig under saksforberedelsen. Begjæringen skal begrunnes og bevistilbudet klarlegges i henhold til § 21-6 annet ledd. Er begjæringen satt fram for sent, kan retten nekte bevisopptaket foretatt etter § 16-6 tredje ledd.

(3) Bevisopptaket kan foretas av den rett som har saken, eller av en annen domstol ved rettsanmodning etter domstolloven §§ 44 til 51. Skal bevisopptaket foretas ved annen domstol, skal rettsanmodningen gi nødvendige opplysninger om saken og det som skal klarlegges.

(4) Hvis sakkyndighet er nødvendig for å utføre en bevisundersøkelse, kan retten oppnevne sakkyndig etter § 25-2 og overlate undersøkelsen til denne.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 27-2

Hva betyr dette?

Paragrafen gir retten adgang til å beslutte bevisopptak. Bevisopptak er en egen prosess der bevis sikres til bruk for avgjørelsen, for eksempel forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige eller en undersøkelse av en gjenstand. Retten kan gjøre dette etter at en part ber om det, eller av eget tiltak. Første ledd nevner uttrykkelig saker der retten selv har ansvar for at avgjørelsen bygger på et forsvarlig faktisk grunnlag. Det er ifølge § 21-3 andre ledd saker der offentlige hensyn begrenser partenes frihet til å styre saken.

Skal en part ha bevisopptak, må kravet komme tidlig. Begjæringen må fremmes så snart behovet viser seg under saksforberedelsen. Parten må begrunne den og gjøre rede for hva beviset skal vise, og kort for viktig informasjon beviset vil gi, slik § 21-6 om bevistilbud krever. Kommer begjæringen for sent, kan retten avslå bevisopptaket. Grunnlaget er § 16-6 tredje ledd, som lar retten nekte en prosesshandling når den ville forsinke saken vesentlig eller tvinge fram utsettelse av et rettsmøte.

Bevisopptaket kan gjennomføres av retten som har saken. Det kan også skje ved en annen domstol, ved såkalt rettsanmodning (en formell anmodning fra en domstol til en annen om å utføre en oppgave). Reglene om dette står i domstolloven. Etter den loven sendes anmodningen som hovedregel til tingretten på stedet der handlingen skal skje. Anmodningen må gi nok opplysninger om saken og om hva som skal klarlegges, slik at den andre domstolen vet hva den skal gjøre. Trengs det fagkunnskap for undersøkelsen, kan retten oppnevne en sakkyndig og overlate selve undersøkelsen til vedkommende. Det er mulig når den sakkyndige er nødvendig for et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, ifølge § 25-2.

Paragrafen står midt i en rekke regler om bevisopptak. Vilkårene står i § 27-1. Selve gjennomføringen følger de vanlige reglene for det aktuelle bevismidlet så langt de passer (§ 27-3), og avhør kan skje direkte eller som fjernavhør (§ 27-4). Den som foretar en bevisundersøkelse, skal gjøre det som trengs for å nå formålet (§ 27-5), og deretter redegjøre for undersøkelsen og for forklaringer som er innhentet (§ 27-6). Kapittel 26 har et tilsvarende krav om at en begjæring om tilgang til realbevis skal spesifisere hvilke gjenstander den gjelder (§ 26-6).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →