§ 8-5. Slik foregår rettsmekling

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Rettsmekling foregår utenfor rettsmøter, og mekleren kan møte partene hver for seg.
Partene må møte selv og kan ha med fullmektig.
Bevisføring krever samtykke fra partene og den det gjelder.
Mekleren fører protokoll, og forlik føres inn i den.

Lovteksten ordrett

§ 8-5. Saksbehandlingen og innholdet i rettsmekling

(1) Rettsmeklingen foregår utenfor rettsmøter. Rettsmekleren bestemmer framgangsmåten i samråd med partene. Det kan holdes møter med partene hver for seg eller samlet.

(2) Partene skal møte selv under rettsmeklingen og kan ha med prosessfullmektig.

(3) Rettsmekleren skal opptre upartisk og søke å klarlegge partenes interesser i tvisten med sikte på en minnelig løsning. Rettsmekleren kan peke på forslag til løsning og drøfte styrke og svakhet i partenes rettslige og faktiske argumentasjon.

(4) Rettsmekleren bestemmer om, og i tilfelle i hvilket omfang, bevisføring skal skje under rettsmeklingen. Bevisføring finner ikke sted uten samtykke av partene og den som i tilfelle skal legge fram bevis eller gi forklaring.

(5) Rettsmekleren fører en protokoll for rettsmeklingen som skal angi domstolen, tid og sted for meklingsmøtet, sakens nummer, mekler, partenes og prosessfullmektigenes navn, om partene møter personlig, og eventuelt hvem som møter for dem. Det skal angis om det er avhørt vitner eller sakkyndige, og hvem det er. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve dette protokollert. Protokollen inngår i sakens dokumenter.

(6) Kommer partene til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik, som skal føres inn i protokollen for rettsmeklingen. For øvrig gjelder § 19-11 annet til fjerde ledd tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 8-5

Hva betyr dette?

Paragrafen beskriver hvordan rettsmekling foregår. Den skjer utenfor rettsmøter, og rettsmekleren legger opp forløpet sammen med partene. Mekleren kan møte partene hver for seg eller samlet. Det er en viktig forskjell fra vanlig mekling etter § 8-2, der retten ikke skal møte partene hver for seg.

Partene skal møte selv og kan ha med en prosessfullmektig (den som fører saken for en part). I utenrettslig mekling etter § 7-3 er det nok at en representant med fullmakt møter, så kravet er strengere her. Rettsmekleren skal være upartisk og prøve å finne ut hva partene egentlig er ute etter for å nå en løsning. Mekleren kan peke på mulige løsninger og drøfte styrker og svakheter i partenes argumenter. Bevisføring skjer bare hvis mekleren bestemmer det, og bare hvis partene og den som skal legge fram bevis eller forklare seg, samtykker.

Rettsmekleren fører protokoll. Den skal vise blant annet domstol, tid og sted, sakens nummer, hvem som er mekler, hvem partene og fullmektigene er, og om partene møtte selv. Hvis vitner eller sakkyndige er avhørt, skal det stå hvem. En part som legger fram et forlikstilbud, kan kreve det protokollert, og protokollen blir en del av sakens dokumenter.

Blir partene enige, kan avtalen inngås som rettsforlik og føres inn i protokollen. I tillegg gjelder andre til fjerde ledd i § 19-11 tilsvarende. Det betyr blant annet at forliket undertegnes, at det må angi nøyaktig hva partene er enige om, og at det settes en frist for oppfyllelsen hvis forliket skal kunne fullbyrdes.

Om rettsmekling skal brukes, avgjør retten etter § 8-3. Hva som kom fram under meklingen, er vernet av bevisforbud og taushetsplikt etter § 8-6, og hvis partene ikke blir enige, fortsetter saken ved domstolen, se § 8-7.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →