§ 8-5. Slik foregår rettsmekling
- Rettsmekling foregår utenfor rettsmøter, og mekleren kan møte partene hver for seg.
- Partene må møte selv og kan ha med fullmektig.
- Bevisføring krever samtykke fra partene og den det gjelder.
- Mekleren fører protokoll, og forlik føres inn i den.
§ 8-5. Saksbehandlingen og innholdet i rettsmekling
Paragrafen beskriver hvordan rettsmekling foregår. Den skjer utenfor rettsmøter, og rettsmekleren legger opp forløpet sammen med partene. Mekleren kan møte partene hver for seg eller samlet. Det er en viktig forskjell fra vanlig mekling etter § 8-2, der retten ikke skal møte partene hver for seg.
Partene skal møte selv og kan ha med en prosessfullmektig (den som fører saken for en part). I utenrettslig mekling etter § 7-3 er det nok at en representant med fullmakt møter, så kravet er strengere her. Rettsmekleren skal være upartisk og prøve å finne ut hva partene egentlig er ute etter for å nå en løsning. Mekleren kan peke på mulige løsninger og drøfte styrker og svakheter i partenes argumenter. Bevisføring skjer bare hvis mekleren bestemmer det, og bare hvis partene og den som skal legge fram bevis eller forklare seg, samtykker.
Rettsmekleren fører protokoll. Den skal vise blant annet domstol, tid og sted, sakens nummer, hvem som er mekler, hvem partene og fullmektigene er, og om partene møtte selv. Hvis vitner eller sakkyndige er avhørt, skal det stå hvem. En part som legger fram et forlikstilbud, kan kreve det protokollert, og protokollen blir en del av sakens dokumenter.
Blir partene enige, kan avtalen inngås som rettsforlik og føres inn i protokollen. I tillegg gjelder andre til fjerde ledd i § 19-11 tilsvarende. Det betyr blant annet at forliket undertegnes, at det må angi nøyaktig hva partene er enige om, og at det settes en frist for oppfyllelsen hvis forliket skal kunne fullbyrdes.
Om rettsmekling skal brukes, avgjør retten etter § 8-3. Hva som kom fram under meklingen, er vernet av bevisforbud og taushetsplikt etter § 8-6, og hvis partene ikke blir enige, fortsetter saken ved domstolen, se § 8-7.