§ 29-9. Ankeerklæringen: slik tar du ut en anke

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Anken tas ut ved en ankeerklæring til domstolen som traff avgjørelsen.
Erklæringen må angi krav, påstand, feil og begrunnelse.
Den må vise hva som er nytt i ankesaken.
Parter uten fullmektig kan anke muntlig ved personlig oppmøte.

Lovteksten ordrett

§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklæringen

(1) Anke uttas ved ankeerklæring.

(2) Anken inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i § 12-1 annet ledd til den domstol som har truffet avgjørelsen som ankes.

(3) Ankeerklæringen skal angi

ankedomstolen,
navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
den avgjørelse som ankes,
om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare bestemte deler av den,
det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultat den ankende part krever,
de feil som gjøres gjeldende ved den avgjørelse som ankes,
den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil,
de bevis som vil bli ført,
grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det kan være tvil om dette, og
den ankende parts syn på den videre behandling av anken.

(4) Ankeerklæringen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Det skal særlig påpekes hva som bestrides i den påankede avgjørelsen, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. For øvrig gjelder § 9-2 tredje ledd så langt den passer.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 29-9

Hva betyr dette?

Paragrafen forteller hvordan en anke settes i gang og hva den må inneholde. Anken tas ut med en ankeerklæring. Den kan leveres skriftlig eller muntlig til domstolen som traff avgjørelsen, ikke til ankedomstolen. Parter uten prosessfullmektig kan møte personlig i retten og fremme anken muntlig, og retten skriver den da ned (§ 12-1 annet ledd).

Ankeerklæringen skal peke ut ankedomstol, parter og avgjørelsen som angripes. Kjernen er kravet, påstanden (hva ankende part vil oppnå), og hvilke feil som gjøres gjeldende, med begrunnelse. Er det tvil om at retten kan behandle anken, må ankeerklæringen forklare hvorfor den kan det.

Målestokken er at ankeerklæringen gir et forsvarlig grunnlag for videre behandling, både for partene og for retten. Ankende part må særlig vise hva i den påankede avgjørelsen som bestrides, og hvilke nye argumenter og bevis som kommer til. Kravene følger samme mønster som for en stevning i § 9-2 tredje ledd, som gjelder så langt den passer. Der skal krav og begrunnelse være så tydelige at motparten kan ta stilling og forberede seg, uten at argumentasjonen går lenger enn nødvendig.

Fristen for å anke er som regel én måned (§ 29-5). Mangler ved anken kan rettes etter § 29-10, og det er lagmannsretten som avgjør om anken må avvises. Motparten svarer med et anketilsvar (§ 29-11), som bør inngis. Har parten gitt fra seg ankeretten, tar § 29-6 opp det, og avledet anke etter § 29-7 er en egen vei for den som står uten selvstendig ankerett. § 29-13 krever samtykke fra lagmannsretten for anke over dom i formuessaker med lav verdi.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →