§ 33-2. Sikringsgrunn for arrest i formuesgoder

Paragrafen sier når det er grunn til å ta arrest i skyldnerens formuesgoder. Første ledd krever at skyldnerens opptreden gir grunn til å frykte at kravet ellers ikke lar seg tvangsfullbyrde: enten fordi muligheten går tapt, blir vesentlig vanskeliggjort eller må utnyttes utenfor landet. Det er altså skyldnerens atferd som teller.

Andre ledd sier at et pengekrav kan sikres selv om det ikke er forfalt eller er betinget. Unntaket er at sikring ikke kan skje hvis dette gjør kravet uten verdi.

Tredje ledd har en snarvei for skip og luftfartøyer. En fordringshaver med et forfalt pantekrav i skipet eller luftfartøyet kan få arrest uten å påvise noen særlig arrestgrunn. For luftfartøyer må fordringshaveren i tillegg ha tvangsgrunnlag (et grunnlag for tvangsfullbyrdelse) for pantekravet.

Sikringsgrunnen er ett av to vilkår, siden § 33-3 krever at både kravet og sikringsgrunnen er sannsynliggjort. Paragraf 33-1 viser til §§ 33-2 til 33-10 for arrest i formuesgoder. Hvordan arrest avgjøres og gjennomføres, står i § 33-4 og § 33-5, og hvilke formuesgoder som kan velges, i § 33-6. Retten kan kreve sikkerhet fra saksøkeren, og reglene om sikkerhetsstillelse i saker om midlertidig sikring står i § 32-12. Blir arresten opphevet eller faller bort og kravet ikke bestod, kan saksøkeren bli erstatningspliktig etter § 32-11. Etter § 32-13 kan saksøkeren kreve sikkerheten frigitt når det er gått mer enn tre måneder etter at saksøkte fikk beskjed om at sikringen falt bort, uten at erstatningssøksmål er reist.

Eksempel: Saksøkte begynner å selge unna det meste av eiendelene sine kort etter at saksøkeren har krevd betaling. Slik atferd kan gi grunn til å frykte at kravet ikke lar seg tvangsfullbyrde, og dermed sikringsgrunn for arrest.