§ 32-5. Begjæring om midlertidig sikring: form og innhold
- Begjæringen kan settes fram skriftlig eller muntlig.
- Den må oppgi kravet og sikringsgrunnen, og gjøre rede for forholdene saksøkeren påberoper.
- Ved arrest må kravets størrelse angis med et bestemt maksimum.
- Dokumenter saksøkeren har og påberoper, bør følge med.
§ 32-5. Begjæringen
Paragrafen sier hvordan en begjæring om midlertidig sikring settes fram og hva den må inneholde. Begjæringen kan leveres som et skriftlig prosesskriv (innlegg til retten), men den kan også fremmes muntlig. Loven krever altså ikke skriftlighet.
Innholdet er det viktigste. Begjæringen må oppgi kravet som skal sikres og grunnen til at sikring er nødvendig (sikringsgrunnen). Ved arrest må saksøkeren i tillegg angi hvor stort kravet er, med et bestemt maksimumsbeløp. Dessuten må saksøkeren forklare de forholdene som påberopes. Retten bygger på dette når den vurderer saken.
Dokumenter som saksøkeren påberoper og har i sin besittelse, «bør» legges ved. Ordlyden viser at dette er en anbefaling, ikke et absolutt vilkår.
Begjæringen skal sendes til riktig domstol etter § 32-4, i hovedregelen tingretten der saksøkte har sitt alminnelige verneting. Deretter foretar retten en foreløpig prøving etter § 32-6. Mener retten at saken må avvises uten at noen har krevd det, og feilen kan rettes, gir den saksøkeren en frist til å rette opp. Blir feilen ikke rettet, avvises saken. Begjæringen danner også grunnlaget for den muntlige forhandlingen som § 32-7 legger opp til. Der kan saksøkeren risikere avvisning ved å utebli uten gyldig fravær.
Eksempel: En saksøker mener at saksøkte er i ferd med å flytte verdier ut av landet og ber om arrest. Begjæringen må da angi kravet og et maksimumsbeløp, gjøre rede for hvorfor sikring trengs, og helst ha med de dokumentene saksøkeren har.