§ 29-16. Muntlig eller skriftlig behandling av anke over dom
- Anker over dom avgjøres normalt etter muntlig ankeforhandling.
- Tingrettens faktiske framstilling kan legges til grunn så langt den ikke er bestridt.
- Rene rettsanke- og saksbehandlingsanker kan avgjøres skriftlig hvis grunnlaget er forsvarlig.
§ 29-16. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over dommer
Paragrafen avgjør hvordan en anke over dom skal behandles, og hva retten kan bygge avgjørelsen på. Hovedregelen er muntlig ankeforhandling. Skriftlig behandling er et unntak for enklere saker.
Den vanlige veien er ankeforhandling etter § 29-18. Alternativt kan retten avgjøre saken i et rettsmøte under forberedelsen, etter at § 29-14 tredje ledd og § 9-5 fjerde ledd er fulgt. § 9-5 fjerde ledd tillater dom etter forhandlinger i et slikt møte når retten har forsvarlig grunnlag og partene samtykker. De skriftlige redegjørelsene som er innhentet, inngår i det retten dømmer på.
Tingrettens beskrivelse av de faktiske forholdene kan brukes uten ny prøving, så langt ingen har bestridt den. Det gir en betydelig forenkling: bare det som er omtvistet må bevises på nytt. Retten kan også pålegge partene å levere skriftlige framstillinger om deler av saken, hvis det gjør behandlingen mer effektiv, eller det gir et vesentlig sikrere grunnlag. Protesterer en part, avgjøres spørsmålet ved kjennelse. Fjerde ledd viser til § 9-9 annet og fjerde ledd. Etter annet ledd kan partene med rettens samtykke avtale skriftlig behandling eller en kombinasjon. Fjerde ledd gjør at retten kan kreve en ryddig, kronologisk framstilling av de faktiske forholdene i uoversiktlige saker, der motparten må svare på hva som godtas og ikke.
Femte ledd åpner for helt skriftlig behandling når anken bare gjelder saksbehandlingen og rettsanvendelsen, eller reiser få faktiske spørsmål der bevisføring i retten betyr mye. Vilkåret er at det gir et forsvarlig grunnlag. Partene leverer da hver minst ett innlegg og kan levere to. Retten kan i tillegg holde et rettsmøte om enkeltspørsmål.
Paragrafen har sitt motstykke i § 29-15 for kjennelser og beslutninger. Kapittel 30 har en parallell regel for Høyesterett i § 30-10.