§ 19-6. Utforming og begrunnelse av rettens avgjørelser

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Avgjørelsen skal være skriftlig, undertegnet og vise domstol, tid, sted, medlemmer, parter og saksnummer.
Ved dissens skal det opplyses hvem som er uenig og om hva.
Dommer og kjennelser skal begrunnes med saksframstilling, påstander med grunnlag og rettens vurdering, og ha en presis slutning.
I småkravprosessen kan dommen avsies etter enklere regler i § 10-4.

Lovteksten ordrett

§ 19-6. Utforming og begrunnelse

(1) Rettens avgjørelser skal angi domstolen, tiden og stedet for avsigelsen, rettens medlemmer, partene og sakens nummer.

(2) Avgjørelsen skal være skriftlig og undertegnet av rettens medlemmer. I småkravprosessen kan dom avsies etter reglene i § 10-4 tredje ledd.

(3) Det skal opplyses om avgjørelsen er enstemmig. Ved dissens skal det opplyses hvem som er uenig, og hvilke punkter uenigheten gjelder.

(4) Dommer og kjennelser skal begrunnes. Begrunnelsen skal omfatte

framstilling av saken,
partenes påstander med påstandsgrunnlag, og
rettens vurdering.

(5) Saksframstillingen og redegjørelsen for påstandsgrunnlagene skal konsentrert beskrive det rettsforhold som er tvistegjenstand, sakens bakgrunn og partenes rettslige og faktiske anførsler så langt det er nødvendig for å forklare avgjørelsen. Deretter gjør retten rede for den bevisvurdering og rettsanvendelse avgjørelsen er bygd på. Overordnede domstoler kan i sin begrunnelse henholde seg helt eller delvis til de underordnede domstolers begrunnelse i saken.

(6) Avgjørelser av Høyesterett som avsies ved muntlig avstemning, begrunnes ved dommernes stemmegiving.

(7) Dommer og kjennelser skal inneholde en slutning som nøyaktig angir resultatet for de avgjørelser som treffes.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 19-6

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva en avgjørelse fra retten må inneholde. Den skal vise hvilken domstol som avgjorde, når og hvor, hvem som satt i retten, hvem partene er og hvilket saksnummer saken har. Avgjørelsen skal være skriftlig og undertegnet av dommerne. Ved dissens (uenighet mellom dommerne) skal det stå hvem som er uenig og om hvilke punkter, og ellers skal det opplyses om avgjørelsen er enstemmig.

Dommer og kjennelser må begrunnes. Begrunnelsen har tre deler: en framstilling av saken, partenes påstander (det de krever) med påstandsgrunnlag (hvorfor de krever det), og rettens egen vurdering. Saksframstillingen skal være konsentrert og bare ta med bakgrunn og anførsler i den grad det trengs for å forstå avgjørelsen. Deretter går retten gjennom hvordan den har vurdert bevisene og brukt reglene. Overordnede domstoler kan i begrunnelsen helt eller delvis slutte seg til det underinstansene har skrevet.

Avgjørelser i Høyesterett som er avsagt ved muntlig avstemning, begrunnes ved at dommerne gir uttrykk for sitt syn når de stemmer. Alle dommer og kjennelser må dessuten ha en slutning, altså en presis angivelse av resultatet for hvert punkt som avgjøres.

I småkravprosessen (forenklet behandling av mindre tvister) gjelder lempeligere regler. Dommen kan avsies ved rettsmøtets slutt selv om bare domsslutningen er skrevet, og dommeren forklarer hovedpunktene muntlig. Dommen skrives ut senere og sendes til partene. Etter § 10-4 fjerde ledd skal en slik dom kort forklare hva saken gjelder, gjengi påstander og påstandsgrunnlag og si hva retten la avgjørende vekt på. De strenge kravene til begrunnelse i fjerde og femte ledd gjelder ikke her.

Paragrafen hører sammen med de øvrige reglene om avgjørelser. § 19-2 og § 19-3 gjelder hvem som avgjør og hvordan de stemmer. § 19-4 sier at avgjørelsen binder retten når den er avsagt, og § 19-5 hvordan partene får beskjed. § 19-8 og § 19-9 gjelder retting og tilleggsavgjørelse, mens § 19-10 gjelder omgjøring av beslutninger. § 19-7 gjelder fristen for å oppfylle det retten pålegger.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →