§ 31-2. Hvilke avgjørelser kan gjenåpnes
- Bare rettskraftige avgjørelser som avslutter behandlingen av et krav kan gjenåpnes.
- Ved flere instanser er det som hovedregel siste instans som kan angripes.
- Nektet anke og avslått oppfriskning kan bare gjenåpnes ved feil ved rettergangen.
- Opphevelsesavgjørelser kan gjenåpnes inntil ny realitetsavgjørelse foreligger.
§ 31-2. Avgjørelser som kan gjenåpnes
Paragrafen svarer på hvilke avgjørelser som overhodet kan tas opp igjen. Hovedregelen er at avgjørelsen må være rettskraftig, det vil si endelig, og ha avsluttet behandlingen av et krav. En avgjørelse som bare gjelder en foreløpig ordning, kan ikke gjenåpnes.
Har en sak gått gjennom flere instanser, er det avgjørelsen fra siste instans som kan angripes. Unntaket er at en tidligere avgjørelse kan angripes hvis grunnen til gjenåpning ligger utenfor det siste trinnet i behandlingen.
To typer avgjørelser har snevrere adgang. Beslutninger om å nekte anke, og kjennelser som avslår en begjæring om oppfriskning (ny frist etter at en frist er oversittet), kan bare tas opp igjen hvis det har skjedd feil ved rettergangen, slik § 31-3 beskriver det. Dommer og kjennelser som bare opphever en tidligere avgjørelse, kan angripes helt til det foreligger en ny avgjørelse i realiteten, og med samme begrensning.
Eksempel: en saksøkt mener at lagmannsretten tok feil i en sak som også har vært i tingretten. Begjæringen retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse. Bare hvis grunnen ligger utenfor lagmannsrettens behandling, kan det også være aktuelt å angripe tingrettens avgjørelse.
§ 31-1 sier hvilken domstol som tar imot begjæringen. § 31-3 gjelder feil ved rettergangen, og § 31-4 gjelder feil ved selve avgjørelsen. § 31-5 hindrer gjenåpning på grunner som allerede er forkastet, men sier at en nektelse av anke etter § 29-13 første ledd, § 30-4 eller § 30-5 ikke regnes som forkastelse. § 31-6 gir en frist på seks måneder fra parten ble kjent med forholdet.