§ 1-2. Folkerettens betydning for tvisteloven

Denne paragrafen slår fast at tvisteloven ikke gjelder fullt ut i alle tilfeller. Reglene folkeretten (reglene mellom stater) og avtaler med fremmede stater setter, går foran. Bestemmelsen står helt først i loven, rett etter formålsparagrafen § 1-1, og legger en ramme rundt alt som følger. Deretter kommer regler om hvem som kan reise sak, blant annet § 1-3 om rettskrav og § 1-4 om organisasjoners søksmålsadgang.

Paragrafen sier ikke selv hva begrensningene er. Det følger av folkeretten og av avtalene, ikke av tvisteloven.