§ 32-9. Kan hovedkravet dømmes samtidig med midlertidig sikring

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 32-9. Samtidig pådømmelse av hovedkravet

(1) I sak om midlertidig sikring kan saksøkeren eller saksøkte for tingretten trekke inn hovedkravet til pådømmelse dersom dette
  1. forsvarlig kan avgjøres samtidig med begjæringen om midlertidig sikring,
  2. ikke vil forsinke avgjørelsen av den midlertidige sikringen og
  3. det ikke nødvendiggjør annen saksforberedelse.
(2) En begjæring om å trekke inn hovedkravet til pådømmelse avgjøres ved beslutning. En beslutning som tillater kravet trukket inn, kan senere omgjøres om det viser seg at vilkårene etter første ledd ikke er til stede.
(3) Retten skal normalt nekte samtidig pådømmelse av hovedkravet dersom det ved avgjørelsen av den midlertidige sikringen legges til grunn at sikringsgrunn ikke foreligger og det bare er saksøkeren som har begjært hovedkravet pådømt. Retten kan også ellers nekte pådømmelse av hovedkravet om den finner grunn til det.
(4) Dersom hovedkravet ikke kommer til pådømmelse etter beslutning om omgjøring etter annet ledd, eller fordi det nektes pådømt etter tredje ledd, kan den som begjærte pådømmelse, innen en frist satt av retten kreve det behandlet i egen sak. Ville særskilt søksmål om hovedkravet hørt under en annen domstol, kan retten bestemme at hovedkravet skal behandles ved denne domstol.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 32-9
Hva betyr dette?

Paragrafen lar partene få hovedkravet (selve tvisten som sikringen skal trygge) avgjort i samme sak som sikringen. Begge parter kan be om det, men bare for tingretten. Ordningen kan gjøre at én behandling avklarer både sikringen og selve tvisten. Tre vilkår må være oppfylt: hovedkravet må kunne behandles på forsvarlig måte i samme omgang, det må ikke trekke ut avgjørelsen om sikringen, og det må ikke kreve ytterligere saksforberedelse.

Om hovedkravet skal trekkes inn, avgjør retten ved beslutning. Har retten sagt ja, kan den snu senere hvis det viser seg at vilkårene likevel ikke er oppfylt.

Tredje ledd har en hovedregel om avslag. Retten skal normalt nekte samtidig behandling hvis den kommer til at sikringsgrunn mangler og det bare er saksøkeren som har bedt om å få hovedkravet avgjort. Retten kan ellers nekte behandling også av andre grunner, når den finner det riktig.

Fjerde ledd sikrer at kravet ikke forsvinner. Kommer hovedkravet ikke til behandling, fordi retten har omgjort beslutningen eller nektet, kan den som ba om det kreve at kravet tas opp i egen sak. Kravet må settes fram innen en frist retten bestemmer. Ville en egen sak hørt under en annen domstol, kan retten bestemme at hovedkravet behandles der.

Paragrafen bygger på begjæringen i § 32-5 og rettens forhandlinger i § 32-7. Kostnader ved sikring omtales i § 32-10, og erstatning til saksøkte hvis kravet ikke bestod, i § 32-11.

Eksempel: Saksøkeren begjærer sikring og ber samtidig om at hovedkravet dømmes. Retten finner at sikringsgrunn mangler. Siden bare saksøkeren har bedt om dette, skal retten normalt nekte samtidig behandling.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak