§ 29-23. Utfallet av ankesaken i lagmannsretten

Paragrafen sier hvordan lagmannsretten avslutter en ankesak og hvilke utfall som finnes. Det er fire hovedmuligheter: dom eller kjennelse, forkastelse, opphevelse og ny avgjørelse.

Første ledd sier at anken avgjøres ved dom eller kjennelse etter § 19-1. Dom brukes blant annet for anke over dom. Kjennelse brukes blant annet for avvisning og for anke over kjennelse eller beslutning. § 19-1 sier også at en avgjørelse i feil form ikke påvirker rettsvirkningene eller retten til å ankeprøve den.

Kommer retten til at anken ikke kan føre fram, forkastes den. Da står den påankede avgjørelsen ved lag. Har anken over saksbehandlingen fått medhold, eller retten av eget tiltak gir en alvorlig feil virkning etter § 29-21 annet ledd, oppheves avgjørelsen. Lagmannsretten kan da bestemme at saken skal behandles av en annen domstol eller andre dommere. Hvis opphevelsesgrunnen innebærer at saken ikke kan behandles videre, avvises den.

Får anken medhold i sitt innhold, altså på realiteten, treffer lagmannsretten ny avgjørelse hvis den har grunnlag for det. Mangler den grunnlag, følges det samme opplegget som ved opphevelse. Det betyr at retten ikke må gjette seg til et resultat, men kan sende saken tilbake.

§ 29-22 avgjør rekkefølgen når det er anket over både saksbehandling og realitet. § 29-24 sier hvor saken går etter opphevelse. § 29-20 setter rammene for hva retten kan prøve. Ved anke til Høyesterett gjelder reglene tilsvarende etter § 30-3, mens § 30-1 sier at Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.