§ 34-5. Oppheve eller endre en midlertidig forføyning

Saksøkte har rett til å be om at forføyningen oppheves eller begrenses (innskrenkes). Det krever enten nye bevis eller endrede forhold som viser at kravet eller sikringsgrunnen ikke finnes. Saksøkte kan også be om det hvis saksøkeren drar saken i langdrag etter at søksmål er reist.

Begge parter kan dessuten kreve nye bestemmelser om selve ordningen. Det gjelder måten forføyningen gjennomføres på, tidspunktet den trer i kraft og hvilken sikkerhet som skal stilles. Dermed kan også saksøkeren be om justering, ikke bare saksøkte.

Begjæringen sendes til retten som besluttet forføyningen. Er det reist søksmål, kan den også leveres til retten som behandler søksmålet. Avgjørelsen kommer som kjennelse. Opphever kjennelsen forføyningen, får den ikke virkning før den er rettskraftig (ikke lenger kan ankes). Stiller saksøkte sikkerhet for kravet, virker den likevel med en gang.

Paragrafen er motstykket til § 34-1 og § 34-2: Er kravet eller sikringsgrunnen falt bort, mangler forføyningen grunnlag. Opphevelse er noe annet enn bortfall etter § 34-6, der forføyningen faller bort av seg selv, for eksempel når en frist for å stille sikkerhet eller reise søksmål oversittes, eller når kravet er avgjort ved rettskraftig dom. Det som kan endres her, er avgjørelsen etter § 34-3 og gjennomføringen etter § 34-4. Etter § 34-7 finnes det særregler for tollmyndighetenes tilbakehold av varer, og § 34-8 har en egen søksmålsfrist for forretningshemmeligheter.

Eksempel: Saksøkte legger fram et nytt bevis som svekker kravet, og ber retten oppheve forføyningen. Retten avgjør det ved kjennelse.