§ 31-3. Gjenåpning på grunn av feil ved rettergangen
- Paragrafen gjelder feil ved rettergangen, ikke ved innholdet i avgjørelsen.
- Loven har fem grunnlag, blant annet ulovlig dommerdeltakelse og ulovlig innkalling.
- Mistanke om straffbare forhold må bygge på skjellig grunn.
- Et straffbart forhold siktede er frifunnet for, kan bare påberopes hvis retten fant det bevist.
§ 31-3. Gjenåpning på grunn av feil ved rettergangen
- hvis en dommer som etter loven ikke kunne gjøre tjeneste, har deltatt i behandlingen av saken,
- hvis en dommer, noen som har utført arbeid eller oppdrag for domstolen, motparten eller noen som har handlet i saken for motparten, med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med behandling av saken,
- hvis et vitne med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring,
- hvis det i klagesak mot Norge i samme saksforhold er fastslått at saksbehandlingen har krenket en konvensjon som etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov, eller
- når parten ikke møtte ved behandlingen av saken fordi parten ikke var lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær.
Paragrafen lister opp de grunnene til å begjære gjenåpning (ny behandling av en avgjort sak) som handler om feil i selve rettergangen. Det er ikke nok at du mener resultatet er galt. Her må noe ha gått galt i måten saken ble behandlet på, og loven har fem slike grunnlag.
To eksempler viser bredden. Det ene er at en dommer deltok selv om loven sa at vedkommende ikke kunne gjøre tjeneste. Det andre er at en part ikke møtte fordi parten verken var lovlig innkalt eller hadde gyldig grunn til å utebli. De tre øvrige grunnlagene knytter seg blant annet til mistanke om straffbare handlinger og til klagesaker mot Norge som har fastslått en krenkelse av en konvensjon (en konvensjon som gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven).
Uttrykket «skjellig grunn» betyr godt begrunnet mistanke. Det holder altså ikke med en løs formodning om at en dommer, noen som har arbeidet for domstolen eller motparten, eller et vitne har gjort noe straffbart eller forklart seg uriktig. Etter annet ledd kan du heller ikke påberope et straffbart forhold som siktede er frifunnet for, med mindre retten har funnet det bevist at vedkommende gjorde handlingen.
Eksempel: en saksøkt ble ikke innkalt på lovlig måte, og saken ble avgjort uten at vedkommende møtte. Da er dette et grunnlag som kan påberopes i en begjæring om gjenåpning.
§ 31-1 sier hvilken domstol som behandler begjæringen, og § 31-2 sier hvilke avgjørelser som kan gjenåpnes. § 31-4 gir de grunnlagene som gjelder feil ved selve avgjørelsen, som nye faktiske opplysninger. § 31-5 setter begrensninger, blant annet for grunner som allerede er forkastet. § 31-6 gir en frist på seks måneder, og for straffbare handlinger løper det en ny frist fra rettskraftig dom mot siktede. § 31-7 er paragrafen om hvordan begjæringen inngis, og både den og § 31-2 viser til denne paragrafen.