§ 6-13. Sakskostnader i forliksrådet
- Bare bestemte poster kan kreves erstattet som sakskostnader i forliksrådet.
- Rettshjelp har et tak på fire ganger rettsgebyret.
- Krav mot staten for feil i forliksrådet reises for tingretten.
§ 6-13. Sakskostnader
- gebyr for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7,
- reiseutgifter for parter med personlig møteplikt,
- et beløp inntil halvt rettsgebyr for utgifter til møte for parter uten personlig møteplikt,
- et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil et halvt rettsgebyr dersom klageren i tillegg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og
- et tillegg til beløpene i bokstav c og d for den generelle satsen for merverdiavgift når ikke sakens rettsforhold hovedsakelig skriver seg fra virksomhet hos parten som er merverdiavgiftspliktig.
Paragrafen setter en snever ramme for hva en part kan få dekket av sine kostnader i forliksrådet. Bare de postene loven nevner, kan kreves erstattet. Alt annet faller utenfor.
Kostnader til møte er begrenset til et halvt rettsgebyr for parter som ikke må møte selv. Rettshjelp dekkes med inntil fire ganger rettsgebyret, men bare et halvt rettsgebyr hvis klageren også krever erstatning for inkassokostnader. Merverdiavgift kan legges til begge beløpene, unntatt når saken hovedsakelig stammer fra virksomhet der parten er avgiftspliktig. I tillegg dekkes gebyrene til forliksrådet og reiseutgifter for parter med plikt til å møte selv. Det gjelder også utleggsbegjæringens gebyr når saken går etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7.
Inkassokostnader (kostnader ved å kreve inn en gjeld utenfor retten) er ikke sakskostnader i denne paragrafens forstand, og kan derfor ikke kreves som slike. Får en part tap på grunn av feil i forliksrådets behandling, kan parten kreve erstatning av staten etter § 20-12. Kravet reises for tingretten, og staten ved departementet er motpart. Kongen kan gi forskrift med normalsatser (faste satser) for rettshjelp.
Bestemmelsen hører sammen med de alminnelige reglene om utmåling av erstatning for sakskostnader i § 20-5, som viser hit. Dommer og beslutninger i forliksrådet følger § 6-12, og dommer kan overprøves etter § 6-14. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 sier at en utleggssak går til forliksrådet når skyldneren har innvendinger og saksøkeren har bedt om det.
Eksempel: en klager får medhold i forliksrådet og har brukt rettshjelp. Dekningen til rettshjelp kan da være inntil fire ganger rettsgebyret, men bare halvparten av et rettsgebyr hvis klageren også krever inkassokostnader.
- § 7-7Innvendinger mot kravet: forliksrådet eller heving av utleggssaken
- § 20-12Statens ansvar for partenes sakskostnader ved rettens feil
- § 20-5Hvor mye sakskostnader du kan kreve, og kostnadsoppgaven
- § 6-12Forliksrådets avgjørelser: dom, beslutning og begrunnelse
- § 6-14Overprøving av forliksrådets dom: søksmål, anke og oppfriskning